article

Vitenskap er en aktivitet som søker å beskrive og forklare fenomener med hypoteser som kan kritiseres, testes og etterprøves. Et utsagn kan dermed betegnes som vitenskapelig hvis det (i det minste i prinsippet) er mulig for andre forskere å tilbakevise det på grunnlag av observasjoner, resonnement eller eksperimenter.

Det som skiller et ikke-vitenskapelig fra et vitenskapelig utsagn er altså ikke nødvendigvis at det er spekulativt eller at det er feilaktig. Mange vitenskapelige teorier begynte som «spekulasjoner» som man i samtiden i beste fall lo av og i verste fall brente opphavspersonen for. Feilaktighet eller sannhet brukes heller ikke som kriterium for vitenskapelighet, av den enkle grunn at mange «etablerte sannheter» i etterkant har vist seg å være feil. «Sannhet» er et ideal vitenskapen streber mot, men aldri med sikkerhet kan vite å ha oppnådd (se erkjennelsesteori).

Eksempler på ikke-vitenskapelige utsagn er derimot dogmer eller definisjoner. Dogmer er uvitenskapelige fordi deres holdbarhet av ulike grunner ikke ønskes diskutert. Definisjoner er kjennetegnet ved å være sanne ved overenskomst. At en sirkel er rund er f.eks. ikke åpent for kritikk fordi det per definisjon er sant. Med dette er det ikke sagt at uvitenskapelige utsagn er uønskelige. Definisjoner er f.eks. viktig for vitenskapen for å avklare hva man snakker om. Nøyaktige definisjoner kan derfor være forutsetningen for vitenskapelig aktivitet, selv om de selv ikke er vitenskapelige.

Inndeling


Vitenskapene kan inndeles eller klassifiseres på mange ulike måter. Ingen av inndelingene har imidlertid helt klare grenser. Flere vitenskaper faller mellom kategoriene eller i flere av dem samtidig.

Inndeling etter universalitet

Tar man utgangspunkt i om vitenskapen prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede lovmessigheter på tvers av slike, får man en todeling:

Inndeling etter fagområde

En vanlig inndeling av vitenskapene tar utgangspunkt i hva som undersøkes:

Inndeling etter metode

Etter metoden som brukes i en vitenskap kan man dele dem inn i:

Se også


Erkjennelsesteori, forskning, hypotese, teori, vitenskapsfilosofi.

Filosofi Vitenskap

علم | Zenzia | Ciencia | বিজ্ঞান | Kho-ha̍k | Навука | Nauka | Siañs | Наука | Ciència | Ăслăлăх | Věda | Videnskab | Wissenschaft | Teadus | Επιστήμη | Science | Ciencia | Scienco | Zientzia | Science | Saidheans | Ciencia | વિજ્ઞાન | 과학 | Znanost | Cienco | Ilmu | Scientia | Vísindi | Scienza | מדע | ವಿಜ್ಞಾನ | მეცნიერება | Ùczba | Godhonieth | Sayansi | Syans | Zanist | Scientia | Mokslas | Weitesjap | Tudomány | Наука | Sains | Tlapōhuayōtl | Wetenschap | 科学 | Vitskap | Wetenschop | Nauka | Ciência | Ştiinţă | Наука | Science | Veda | Znanost | Наука | Nauka | Élmu | Tiede | Vetenskap | Agham | அறிவியல் | วิทยาศาสตร์ | Khoa học | Bilim | Наука | Syince | 科学

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Vitenskap".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld