Gourt Home::Gourt :: Snooker
Related Topics:Snooker
Snooker table.jpg Snooker er et biljard-spill, som ble oppfunnet i 1875 av britiske soldater stasjonert i India. Spillet er veldig populært i engelsk-talende land: England, Irland, Canada, Australia, Sør-Afrika og Hong-Kong, men har de siste årene også hatt stor fremgang i India, Pakistan, Kina og Thailand.
Historie
På 1800-tallet var biljardspill populært blant britiske soldater stasjonert i India, og det ble eksperimentert med forskjellige variasjoner av biljard. Det sies så at en gang i 1875 foreslo Oberst Sir Neville Chamberlain (som ikke må forveksles med den senere statsministeren med samme navn) å bruke fargede baller i spillet. I 1885 reiste den britiske biljardmesteren John Roberts til India der han ble introdusert til snooker. Ordet 'Snooker' var slang for førsteårskadetter, og ble også brukt om nybegynnere i dette spillet. Roberts introduserte senere spillet til andre i England.
Snookermesterskap ble første gang avholdt i 1916 i England, og i 1927 hjalp Joe Davis til, den da klart beste snookerspilleren, med å arrangere det første verdensmesterskapet i snooker, der han selv gikk av med seieren. Han vant også de etterfølgende verdensmesterskapa helt frem til 1946. Pga. konflikter mellom de profesjonelle snookerspillerne og det offisielle biljardforbundet, avholdt de profesjonelle spillerne sitt eget verdensmesterskap mellom 1952 og 1957, der vinnerene av dette generelt aksepteres som verdensmestere.
På 1950-tallet og 1960-tallet var det en nedgang i interesse for spillet, som resulterte i at det ikke ble avholdt noen mesterskap mellom 1958 og 1963. I 1969 lanserte BBC en ny snookerturnering de kalte Pot Black for å promotere fargesendingene sine. Spillet og de mange fargerike snookerspillerne vekket igjen interessen blant folk for spillet, og programmet ble en stor suksess. Men generelt var det dårlig TV-dekning av snooker frem til 1976, da det raskt ble en populær sport, og verdensrankinen ble introdusert i 1977. Det kom mer penger inn i snooker, og med pengene kom det flere gode spillere. Steve Davis, som fortsatt spiller snooker på profesjonelt nivå, var en av de nye gode snookerspillerne som kom til. Snooker nådde kanskje toppen i 1985 da 18,5 millioner briter fulgte finalen i verdensmesterskapet på BBC2.
Utstyret
Bordet som brukes er større enn et vanlig biljardbord (12 × 6 engelske fot, som tilsvarer 365,76 × 182,88 centimeter). Størrelsen på kulene er mindre enn i andre biljardvarianter. Spillet har én hvit ball, 15 røde og seks fargede kuler, hvor de fargede kulene er henholdsvis gul, grønn, brun, blå, rosa og sort gitt i stigende poengrekkefølge fra to til syv. Den hvite kula kalles køballen, og er den som man bruker til å slå mot de andre kulene med. De røde kulene er verdt ett poeng, mens de fargede kulene har ulike verdier fra to til syv poeng, gitt ovenfor. Som i andre biljardvarianter brukes det en kø (en støtestokk i tre med myk tupp), der man skal treffe med tuppen på den hvite køballen, som igjen skal treffe noen av poengkulene (rød eller farget).
Man har også en rekke hjelpemidler til bruk foruten selve køen bl. a.:
- En forlenger man kan skru på køen for å få lengre rekkevidde.
- En rest (hviler), lang trepinne med et x-formet metallhode, som man lar køen hvile på istedenfor mellom to av fingrene dine, når køballen er utenfor vanlig rekkevidde.
- Diverse andre hjelpemidler for å kunne slå på køballen i vanskelige situasjoner, f. eks. hvis køballen er sperret inne av en eller flere andre kuler.
- Triangel, for å legge de røde kulene i den formasjonen de skal være i når spillet startes.
Selve spillet
Alle de røde og fargede kulene plasseres på bestemte plasser på bordet før spillet begynner, som vist på figuren til høyre. Køballen kan plasseres hvor som helst inni D-en (halvsirkelen), av den som starter spillet. Man begynner alltid å skyte på en rød kule, og spilleren får ett poeng for hver rød kule han klarer å senke på ett slag. Hvis spilleren senker en eller flere røde kuler, så skal det spilles på en av de fargede kulene. Spilleren velger en av de fargede kulene og prøver å senke denne. Hvis spilleren senker den fargede kula han prøvde å senke, skal denne taes opp igjen og settes i den posisjonen hvor den var da spillet startet, og spilleren skal nå skyte på en rød kule igjen. Hvis spilleren ikke senker en kule i sitt slag, er det den andre spilleren sin tur. Han spiller da fra hvor køballen ble liggende etter forrige spiller. Spillet fortsetter slik til alle de røde kulene er senket. Hvis det senkes fargede kuler mens det fremdeles er røde kuler igjen på bordet skal disse taes opp og plasseres der de var da spillet startet. Når så alle de røde kulene er senket skal man spille på de fargede kulene i en bestemt rekkefølge; fra den med lavest til den med høyest verdi, mao. i rekkefølga gul, grønn, brun, blå, rosa og sort, og nå skal kulene bare taes opp igjen og plasseres på bordet hvis feil kule ble senket. Spillet vinnes av den som har flest poeng når den siste kula er senket eller når det bare er den sorte kula igjen og den ene leder med mer enn syv poeng, eller hvis en av spillerne frivillig gir seg.
I tillegg til å vinne poeng kan man også tape poeng ved å begå feil. De vanligste feila man kan gjøre er:
- Man skyter køballen uten å treffe noen av de andre kulene.
- Man skyter køballen først i en farget kule når man skal treffe en rød kule.
- Hvis spilleren skal skyte på en bestemt farget kule, men treffer en rød eller en annen farget kule først.
- Man senker køballen.
- Man senker en farget kule når man skulle senke en rød kule.
- Hvis spilleren skal senke en bestemt farget kule, men senker en rød eller en annen farget kule.
- Hvis en av kulene går utenfor bordet.
Hvor mange poeng motstanderen får om man begår en feil avhenger av hvilken kule det ble feilet på. Man vil minst få fire poeng hvis motstanderen begår en feil, men hvis det ble gjort en feil på en kule med høyere verdi enn fire (den blå, rosa eller sorte kula), så vil man få det antall poeng som tilsvarer verdien på kula det ble feilet på.
Fordi man kan ta poeng selv ved å putte kuler og ved at motstanderen feiler, er en viktig del av spillet å gjøre det så vanskelig som mulig for motstanderen. Det gjør man for eksempel ved å plassere køballen i en snookerposisjon for motstanderen. Med det menes det at motstanderen ikke har mulighet til å slå køballen direkte i rett linje, uten skru på køballen eller å treffe vantet, for å treffe en kule det må spilles på. Man kan dermed vinne et parti uten å senke en eneste kule selv.
Et parti med snooker spilles over et ujevnt antall frames (partier), og kulene legges opp på samme måte som vist på figuren ovenfor ved hver ny frame.
Snooker terminologi
- Køen er en støtestokk i tre med myk tupp man bruker til å støte den hvite køkula med.
- Køballen er den hvite kula man støter køen mot for å slå mot de andre kulene.
- Å Senke eller putte vil si å få en kule til å gå ned i et av de seks hullene på sidene og kantene av snookerbordet.
- En Farget kule er en kule som ikke er rød eller hvit.
- Vantet er den myke veggen på sidene som omkrinser snookerbordet, og er dekket av filt.
- Et Frame er et parti.
Trivia
- Bare fotball har flere TV-seere enn snooker i Storbritannia.
Verdensmestre
| År | Vinner | Tapende finalist | Sluttstilling | Sesong |
|---|---|---|---|---|
| The Crucible (Sheffield) | ||||
| 1977 | John Spencer (England) | Cliff Thorburn (Canada) | 25–21 | 1976/77 |
| 1978 | Ray Reardon (Wales) | Perrie Mans (Sør-Afrika) | 25–18 | 1977/78 |
| 1979 | Terry Griffiths (Wales) | Dennis Taylor (Nord-Irland) | 24–16 | 1978/79 |
| 1980 | Cliff Thorburn (Canada) | Alex Higgins (Nord-Irland) | 18–16 | 1979/80 |
| 1981 | Steve Davis (England) | Doug Mountjoy (Wales) | 18–12 | 1980/81 |
| 1982 | Alex Higgins (Nord-Irland) | Ray Reardon (Wales) | 18–15 | 1981/82 |
| 1983 | Steve Davis (England) | Cliff Thorburn (Canada) | 18–6 | 1982/83 |
| 1984 | Steve Davis (England) | Jimmy White (England) | 18–16 | 1983/84 |
| 1985 | Dennis Taylor (Nord-Irland) | Steve Davis (England) | 18–17 | 1984/85 |
| 1986 | Joe Johnson (England) | Steve Davis (England) | 18–12 | 1985/86 |
| 1987 | Steve Davis (England) | Joe Johnson (England) | 18–14 | 1986/87 |
| 1988 | Steve Davis (England) | Terry Griffiths (Wales) | 18–11 | 1987/88 |
| 1989 | Steve Davis (England) | John Parrott (England) | 18–3 | 1988/89 |
| 1990 | Stephen Hendry (Skottland) | Jimmy White (England) | 18–12 | 1989/90 |
| 1991 | John Parrott (England) | Jimmy White (England) | 18–11 | 1990/91 |
| 1992 | Stephen Hendry (Skottland) | Jimmy White (England) | 18–14 | 1991/92 |
| 1993 | Stephen Hendry (Skottland) | Jimmy White (England) | 18–5 | 1992/93 |
| 1994 | Stephen Hendry (Skottland) | Jimmy White (England) | 18–17 | 1993/94 |
| 1995 | Stephen Hendry (Skottland) | Nigel Bond (England) | 18–9 | 1994/95 |
| 1996 | Stephen Hendry (Skottland) | Peter Ebdon (England) | 18–12 | 1995/96 |
| 1997 | Ken Doherty (Irland) | Stephen Hendry (Skottland) | 18–12 | 1996/97 |
| 1998 | John Higgins (Skottland) | Ken Doherty (Irland) | 18–12 | 1997/98 |
| 1999 | Stephen Hendry (Skottland) | Mark Williams (Wales) | 18–11 | 1998/99 |
| 2000 | Mark Williams (Wales) | Matthew Stevens (Wales) | 18–16 | 1999/00 |
| 2001 | Ronnie O'Sullivan (England) | John Higgins (Skottland) | 18–14 | 2000/01 |
| 2002 | Peter Ebdon (England) | Stephen Hendry (Skottland) | 18–17 | 2001/02 |
| 2003 | Mark Williams (Wales) | Ken Doherty (Irland) | 18–16 | 2002/03 |
| 2004 | Ronnie O'Sullivan (England) | Graeme Dott (Skottland) | 18–8 | 2003/04 |
| 2005 | Shaun Murphy (England) | Matthew Stevens (Wales) | 18–16 | 2004/05 |
| 2006 | Graeme Dott (Skottland) | Peter Ebdon (England) | 18–14 | 2005/06 |
VM-øyeblikk
1979: Terry Griffiths blir første og inntil 2005 eneste spiller som vinner VM etter å ha kvalifisert seg til turneringen.
1980: Cliff Thorburn fra Canada blir første (og hittil eneste) spiller fra utenfor de britiske øyer som vinner VM.
1982: Alex Higgins vinner sin første VM-tittel på 10 år.
1983: Cliff Thorburn gjør det første 147-breaket i VM-historien, men taper finalen 18-6.
1985: Dennis Taylor slår Steve Davis i tidenes antagelig beste snookermatch. Taylor lå 8-0 under men vant til slutt 18-17 etter en ekstremt nervepirrende kamp på den siste sorte ballen, med 18.5 millioner seere (britisk seerrekord) etter midnatt.
1986: Outsideren (150-1) Joe Johnson vinner VM-finalen.
1990: Stephen Hendry blir tidenes yngste verdensmester, 21 år gammel.
1992: Jimmy White gjør et maksimumbreak på 147, men taper ti partier på rad i finalen.
1994: Jimmy White taper sin sjette VM-finale etter en hjerteskjærende bom under en gedigen sjanse til å avgjøre finalen.
1995: Stephen Hendry gjør 147-break i VM, som han vinner.
1997: Ronnie O'Sullivan gjør tidenes raskeste 147-break (5 min. 20 sek.), og Ken Doherty stopper Stephen Hendrys serie med VM-seire.
1998: John Higgins blir kjent i snookerverdenen med sin første VM-tittel og førsteplass på rankingen.
1999: Stephen Hendry tar sin syvende VM-tittel.
2000: Mark Williams blir den første venstrehendte verdensmesteren.
2001: Ronnie O'Sullivan vinner sitt første VM.
2002: VM-finalen avsluttes med et nervepirrende siste parti hvor Stephen Hendry hindres i å ta sin åttende VM-tittel, en revansje for VM-finalen 1996.
2003: Ronnie O'Sullivan blir eneste spiller med to 147-break i VM, og Mark Williams vinner sin andre VM-tittel mot en Ken Doherty (verdensmester 1997) i storform.
2005: Shaun Murphy vinner VM etter å ha kvalifisert seg til turneringen, som første spiller siden Terry Griffiths i 1979.
2006: Hong Kongs Marco Fu kommer til semifinalen, og Graeme Dott (finalist i 2004) vinner VM som første turnering.
Sportsgrener | Britisk sport | Biljard
Снукър | Snwcer | Snooker | Snooker | Snooker | Snooker | Snúcar | Snooker | Snooker | Snooker | スヌーカー | Snooker | Sinuca | Snooker | Снукер | Snooker | Snooker | Snooker | Снукер | 斯诺克
"Snooker"