Italiensk språk

Italisk
  Romansk
   Italo-vestlig
    Italo-dalmatisk
     Italiensk

Italiensk (Italiano)
Talt i:	Italia og 29 andre land.
Antall brukere:	70 millioner
Slektskap	Indo-europeisk
Offisiell status
Offisielt språk i:	Italia, Sveits, San Marino, Slovenia, Vatikanstaten, Istria i Kroatia
Regulert av:	Accademia della Crusca
Språkkoder
ISO 639-1	it
ISO 639-2	ita
SIL	ITN
Wikipedia
http://it.wikipedia.org/wiki/

Italiensk er et romansk språk, som tales av ca. 62 millioner mennesker som morsmål, hvorav størstedelen lever i Italia. Italiensk er også et av de fire offisielle språkene i Sveits, og tales der av ca. 800 000 innbyggere, spesielt i kantonen Ticino.

Utbredelse

Hjemlandet

Italiensk brukes først og fremst i Italia, hvor det er det eneste offisielle språket. Videre er det det offisielle språket i San Marino. I Sveits brukes italiensk av 800 000 mennesker, de fleste i kantonen Ticino og noen få i dalene lengst sør i Graubünden. I Sveits er italiensk det tredje mest brukte av de fire offisielle språkene. I alpedalene sørøst i Frankrike finnes det små samfunn som snakker italienske dialekter. Språket på Korsika skiller seg ikke mer ut fra italiensk enn mange dialekter i selve Italia. På Malta var italiensk tidligere et offisielt språk, og snakkes i dag av en minoritet. Italiensk har en lang historie på kysten av Slovenia og Kroatia, og her finnes ennå noen italienske samfunn, blant annet i byen Rijeka, italiensk Fiume.

Utvandrere i hele verden

På grunn av stor utvandring gjennom mange år snakkes det italiensk i mange hjørner av verden. «Little Italy» i New York er kjent, selv om de fleste italiensk-amerikanere i det store eplet nå bor i andre bydeler. I Montréal regner man med at 100 000 mennesker snakker italiensk hjemme. Også byer som Boston, Toronto, San Francisco og Chicago har store italienske konsentrasjoner. I Argentina og Uruguay utgjør italienskættede en stor andel av befolkningen, selv om de fleste i dag snakker spansk. Også i Brasil og Mexico finnes det grupper av italienere. Byer som Melbourne og Sydney har også store grupper av italienere. Også i Tyskland, Belgia og Frankrike finnes det større grupper av italienskspråklige.

Italiensk og dialekter

Lingua toscana in bocca romana, sier italienerne om sitt standardspråk, og henspiller på at språket er basert på toskansk, mens uttalen heller mer mot romersk. Italienerne kaller standardspråket for italiensk (italiano), i motsetning til dialektene (i dialetti).

Siden Italia gjennom århundrer var oppdelt i ulike selvstendige fyrstedømmer, står dialektene sterkere enn i Frankrike, Tyskland eller Spania. Alle delene av Italia har sin sterke og karakteristiske dialekt, og mange steder knytter man lokalpatriotismen til dialektbruk. I Venezia brukes dialekt for å distansere seg fra nyinnflyttere fra det fattigere sør. Napolitansk har en kjent dialekt brukt i sanger (O sole Mio). Dialektene på Sardinia er så ulike at man ofte regner sardisk som et eget språk. Dialekten i Friuli regnes som et eget språk, gruppert sammen med retoromansk.

I tiden etter samlingen av Italia på 1800-tallet har imidlertid standarditaliensk vunnet fram. Prosessen er påskyndet av TV og radio, samt av at skolevesenet insisterer på korrekt italiensk.

Språkhistorie

Italiensk er et språk som stammer fra vulgærlatinen. Vulgærlatin er gatespråket i det gamle Roma, og et ord som «testa» (hode) viser det folkelige opphavet. Testa betyr krukke på korrekt latin. Cavallo (hest) betydde opprinnelig "gamp", på korrekt latin skal det hete "equus".

Talespråket i det gamle Roma og i provinsene må tidlig ha begynt å skille seg fra den latinske standarden. Etterhvert som Romerriket så gikk i oppløsning og produksjonen av skriftlig materiale gikk kraftig ned, hadde ikke latinen noen innflytelse på talespråket lengre. Dermed utviklet talespråket seg ukontrollert, og endret seg kraftig. Blant annet ble det kompliserte kasussystemet i latin brutt fullstendig ned, og intetkjønnet forsvant fra språket. Det ble skrevet svært lite, men det ble stort sett skrevet på latin. Fra 1000-tallet ble det produsert poesi og sanger på ulike dialekter på halvøya. Stor litteratur oppsto i Firenze og Toscana på 1200-1300-tallet, skrevet av forfattere som Dante, Petrarca og Boccaccio. Dermed fikk toskansk en forrang fremfor andre dialekter, og ble et standardspråk. Utover i århundrene etterpå vant toskansk frem i alle deler av Italia, og skjøv til side skriftlig prosa på de ulike dialektene. Det er bemerkelsesverdig at denne prosessen skjedde samtidig som Italia var oppdelt i ulike stater. Da Italia ble samlet i den bevegelsens om kalles risorgimento, var toskansk uttale en selvfølgelighet.

Italiensk språk Test

Romanske språk

Gourt Home::Gourt :: Italiensk språk

Utbredelse

Hjemlandet

Utvandrere i hele verden

Italiensk og dialekter

Språkhistorie