Gourt Home::Gourt :: Innsjø
En innsjø er en fordypning i jordens overflate som inneholder vann. Vanligvis er fordypningen fylt, slik at det dannes ett eller flere utløp. Tilsiget til en innsjø skjer via nedbør og innløp. Utsig skjer via fordampning, sig ned i grunnen under innsjøen og normalt også via utløp.
Ferskvann og saltvann
Innsjøer inneholder normalt ferskvann, men enkelte innsjøer har innløp fra havet slik at innsjøen inneholder saltvann. En innsjø med saltvann kalles en saltsjø. Det finnes også innsjøer uten innsig fra havet som like vel har et bunnlag av saltvann. Dette antas å være rester fra landhevinga etter siste istid. Et eksempel er Rørholtfjorden, en del av Tokke.
Store og små innsjøer
Enkelte store innsjøer med saltvann kalles hav, som for eksempel Kaspihavet og Dødehavet.
En stor innsjø kalles gjerne sjø, for eksempel Vansjø i Østfold, Selbusjøen i Sør-Trøndelag og Aralsjøen i Kasakhstan og Usbekistan.
En stor innsjø kan òg kalles fjord, særlig om den er lang og smal, som Randsfjorden i Oppland, Tunhovdfjorden og Norefjorden i Buskerud og Byglandsfjorden i Aust-Agder. En fjord kan òg være en del av en innsjø, som Vestfjorden, en del av Tinnsjå.
Mange innsjøer kalles vann (også vatn), som Snåsavatnet i Sør-Trøndelag, Lesjaskogsvatnet i Oppland og Maridalsvannet i Oslo.
En mindre innsjø kalles tjern (også tjenn, tjønn og tjørn), som Blåtjønn og Kroktjenn (flere steder i Norge).
En enda mindre innsjø kalles gjerne dam, som Litldammen (flere steder i Norge).
De minste innsjøene kalles pytt (også putt), som Svartputt (flere steder i Norge).
Det samiske ordet jávri betyr vann eller innsjø, så det samiske navnet på mange innsjøer ender på -jávri, som for eksempel Guovdelisjávri (Gautelisvatnet) i Nordland og Vuolit Rostojávri (Litle Rostavatn) i Troms.
Naturlige og kunstige innsjøer
En kunstig innsjø er en innsjø som har blitt til, eller fått sin nåværende størrelse, ved hjelp av menneskelig inngripen. Det motsatte er en naturlig innsjø. De fleste nye kunstige innsjøer er oppdemmede elver som tjener som vannmagasin for vannkraftverk. Tidligere ble også mindre elver og bekker demmet opp og tjente som vannmagasin for vanndrevne sager og pumper, for eksempel i forbindelse med gruvedrift.
Lokka i Finland er Nord-Europas største kunstige innsjø, med et areal på 417 km².
Rekord-innsjøer
Verdens største innsjø er Kaspihavet, mellom Europa og Asia, som for tiden har et areal på 350 000 km². Den dypeste er Bajkalsjøen i Sibir, som er 1620 m dyp.
Norges største innsjø er Mjøsa på 368 km². Den dypeste er Hornindalsvatnet, som er 514 m dyp.
Езеро | Sø (geografi) | Binnensee | Lake | Lago | Lago | Järv | Järvi | Lac | Lago | Lago | Lago | 湖 | Meer | innsjø | Jezioro | Lago | Lac | Озеро | Lake | Jezero | Озеро | 湖
"Innsjø"