Gotisk arkitektur

Gotisk arkitektur eller gotikk begynner å vokse frem rundt midten av 1100-tallet. En begynner å kombinere spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte.

Vanligvis regnes gotikkens begynnelse fra 1136, da koret i den franske Saint Denis-kirken ble ombygget under ledelse av abbed Suger.

Gotikken inndeles i tre faser:

Unggotikk ca. 1140 til 1190
Høygotikk ca. 1194
Sengotikk ca. 1375

I England er en annen inndeling vanlig: Early English fra ca. 1180 , Decorated sent på 1200-tallet, og Perpendicular fra ca. 1310

Navnet

Ordet gotikk er egentlig en nedsettende betegnelse brukt i renessansen. Renessansen så seg selv som en tilbakevending til de klassiske romerske og greske idealer, og gotikken så man følgelig på som en stil de germanske barbarene, goterne, hadde tatt med seg. I dag brukes imidlertid navnet uten noen negativ betydning.

Noen kjennetegn

Gotikkens mål var å komme høyest mulig og slippe inn mest mulig lys gjennom store vinduer. Dette sto i motsetning til de tunge romanske kirkene som gikk forut, med små vinduer og massive tønnehvelv. For å åpne vinduene maksimalt, lot man taket bæres av søyler, slik at veggmellomrommet kunne åpnes opp. Dermed måtte taket være lettere. For å få til et lett tak, laget man et skjelett av bærende buer, såkalt ribber, mellom søylene. Rommet imellom fyltes igjen med et tynt skall av stein. I tillegg kunne man sette opp søyler på utsiden av bygget som støttet taket ved hjelp av strebebuer.

I tillegg til det konstruksjonsmessige karakteriseres gotikken av storslagne spissbueportaler, store vinduer fylt med glassmalerier og et vell av skulpturer over hele kirken. Som regel har også vinduene spisse buer, men det er ingen nødvendighet for konstruksjonen.

Fransk gotikk

Gotikken oppsto i Ile de France, området rundt Paris, rund 1150. Nord-Frankrike fortsatte å ha en lederrolle i utviklingen av gotikken til utpå 1300-tallet, da land som Tyskland, Spania og England gikk forbi dem i skaperkraft.

Unggotikken

Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. 1100-tallet er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissons, Laon og Notre-Dame i Paris, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større.

Fransk høygotikk

I 1194 brant den romanske katedralen i Chartres ned, og kirken ble bygd opp igjen i en større og mer monumental form enn noen gang før. Katedralen i Reims gikk så et skritt videre i størrelse og høyde under hvelvet. Mesterverket i denne gigantrekken er så katedralen i Amiens, som fremdeles er Frankrikes største katedral, påbegynt ca. 1220. Enda lengre gikk man i Beauvais, hvor imidlertid hvelvet ramlet ned, og kirken aldri ble fullført etter planen. Katedralen i Bourges representerer en motstrøm, med høyere sideskip og et mer enhetlig kirkerom uten tverrskip. Nok et eksempel på dette er koret i domkirken i Le Mans.

Rayonnant

Perioden fra slutten av 1200-tallet og utover 1300-tallet kalles rayonnant på fransk. Etter at gigantomanien har mislyktes, bygges det noe mindre kirkebygg. Til gjengjeld arbeides det med en stadig forenkling for å få skarpere linjer, større vinduer og mer romfølelse. Det mest ekstreme utslaget er det lille Sainte-Chapelle i Paris, hvor veggene er redusert til store vindusflater. Andre eksempler på rayonnantgotikk er f.eks. skipet i Saint-Denis-kirken ved Paris og den store klosterkirken Saint-Ouen i Rouen.

Flamboyant

Mot slutten av middelalderen oppløses de skarpe linjene i en lettere, mer dekorert og mer elegant form, nemlig flamboyant. Kirken Saint-Maclou i Rouen er et helstøpt eksempel på dette. I Frankrike bygges det gotiske kirker helt fram mot midten av 1500-tallet, og noen av de siste kirkene som bygges er flere bykirker i Paris.

Sørfranske motstrømmninger

I Sør-Frankrike følger man ikke strømningene fra Nord-Frankrike ukritisk. Katedralen Sainte-Cécile i Albi, bygd i Sørvest-Frankrikes foretrukne byggemateriale murstein, har et stort, enhetlig kirkerom. Eglise des Jakobins i Toulouse er et eksempel på en toskipet kirke, med kun tre bæresøyler som holder et enormt, hvelvet tak.

Engelsk gotikk

England, Skottland, Wales og Irland har alle en stor byggevirksomhet i middelalderen. Her utvikles en rekke særpregete stiltrekk som bare delvis følger trendene på kontinentet.

Early English

I England brukes gotikk første gang under byggingen av koret i Canterbury-katedralen ca. 1170. The Temple-kirken i London er et annet tidlig eksempel. Katedralene i Wells, Lincoln og Salisbury er eksempler på den såkalte "Early English"-stilen, som er lavere og enklere enn den samtidig franske, men med større vekt på en frodig utsmykning og kompliserte hvelvkonstruksjoner. Koret i Nidarosdomen er et norsk eksempel.

Decorated

Byggingen av Westminster Abbeys franskinspirerte skip på midten av 1200-tallet fører imidlertid til en stilendring som kalles "Decorated", preget av høyere takhøyde og skarpere linjer. Katedralen i Exeter er et eksempel på denne, sammen med skipet i Nidarosdomen. To andre fremstående eksempler er katedralene i Winchester og York.

Perpendicular

Fra midten av 1300-tallet blir hvelvene stadig mer kompliserte, gjerne formet som nett, palmeblader etc., og dette kalles "perpendicular". Det tidligste eksemplet på dette er katedralen i Gloucester. Senere følger kapellet på Windsor-slottet og kapellet i King's College i Cambridge. Gotikkens frodige blomstring i England får en brå slutt med reformasjonen i 1538.

Italia

Italienerne viste liten interesse for de gotiske bygningsprinsippene å begynne med, for dem var store flater med fresker og mosaikker viktigere enn store vinduer. Blant de tidlige kirkene er San Franceso-kirken i Assissi fra 1230-tallet. Il Santo i Padova viser overgangen mellom den tidligere bysantinsk arkitektur og gotikken. I Napoli finnes det en gruppe franskinspirerte kirker fra 12-1300-tallet. På 1300-tallet bygges det store gotiske kirker i Venezia, San Giovanni e Paolo og Santa Maria i murstein. Samtidig bygges det i Firenze marmorkledde kirker som Santa Croce, Santa Maria Novella og katedralen Santa Maria del Fiore. På slutten av 1300-tallet påbegynnes imidlertid de største kirkene, nemlig San Petronio-katedralen i Bologna og Duomo i Milano. Milanos domkirke er et eksempel på den nordeuropeisk gotikken, mens de øvrige er typisk italienske, med mindre vinduer, enklere utsmykning og flotte fresker på tak og vegger. I Italia utvikles renessansen fra tidlig på 1400-tallet, og avløser etterhvert gotikken.

InteriorSantaMariaMarBarcelona.jpg

Spania, Portugal og koloniene

Fransk innflytelse

Med gjenerobringen av den Iberiske halvøya fra maurerne bygges det etterhvert store katedraler også i Spania. Domkirkene i Burgos og León er eksempler på fransk innflytelse. Noen dekorative elementer i arkitekturen er imidlertid inspirert av maurerne, og kalles mudéjar.

Sengotikk

På 1400-tallet påbegynnes den enorme katedralen i Sevilla, som er verdens største gotiske katedral. Den siste fasen av stilen kalles isabellinsk gotikk. Spanas siste store byggverk er domkirken i Segovia, som det bygges på under hele 1500-tallet.

Katalanske motstrømningen

I de katalanske områdene utvikler det seg på 1300-tallet en egen stil, som preges av høyere sideskip og en større romfølelse. Eksempler er Santa Eulalia-katedralen og Santa Maria del Mar-kirken i Barcelona og katedralene i Girona og Palma de Mallorca.

Manuelinsk gotikk

Også i Portugal følger gotikken med den kristne erobringen av maurisk land, og særlig er det mange gotiske klosterkirker som følger de samtidige trendene i Frankrike og Spania. Imidlertid utvikler det seg en frodig og dekorativ stilart på slutten av 1400-tallet som kalles manuelinsk gotikk. De arkitektoniske elementene er de samme som i sengotikk ellers i Europa, men dekoren er frodig, med eksotiske innslag fra de portugisiske oppdagelsesferdene. De mest kjente eksemplene finnes i klosterkirken i Batalha og i «krydderklosteret» Mosteiro dos Jerónimos i Belém, Lisboas havn.

Koloniene

De store oppdagelsene skjedde fra 1492 av, akkurat da den gotiske stilen hadde sin siste store blomstring i Portugal og Spania.

Den manuelinske gotikken finner veien til havnebyen Ilha Moçambique på østkysten av Afrika, så vel som til Goa i India. Den isabellinske gotikken finnes i noen kirker i byen Santo Domingo i den Dominikanske Republikk, samt i to kirker i San Juan, Puerto Rico. I Mexico finnes det en rekke klosterkirker med gotiske hvelv fra den tidligste spanske tiden. Katedralen i Guadalajara har et stort, gotisk ribbehvelvstak, mens dekorasjonene er i renessansestil.

Mellom-Europa

I Tyskland, Østerrike og Tsjekkia (som på dette tidspunktet er ett land) kom gotikken sent inn. Først med byggingen av Kølnerdomen i 1248 fikk stilarten fullt gjennomslag. De første byggverkene var sterkt franskinspirerte, slik som katedralene i Regensburg og Praha, men etterhvert utviklet et seg en egen tysk/mellomeuropeisk stil, særpreget ved at alle tre skipene var like høye. Eksempler på denne stilen er Stephansdom i Wien, samt flere bykirker i Sør-Tyskland. Katedralene i Ulm og Freiburg er eksempler på bygg med ett sentraltårn. Ved Østersjøen førte bruken av tegl til en forenkling av stilen, og eksempler på dette er Mariakirkene i Lübeck og Gdansk.

Norge

Det tidligste eksemplet på gotikk i Norden er en spissbue på kirken på Sakshaug i Nord-Trøndelag. Nidarosdomens bygging fra 1180 av betyr at fullt utviklet engelsk gotikk etablerer seg i Norge. Utenom Nidarosdomen finnes det imidlertid få eksempler på en utviklet gotikk, de andre er koret i Mariakirken i Bergen og i Stavanger domkirke. Koret i Alstadhaug kirke i Nord-Trøndelag er også hvelvet. Noen eksempler på enklere gotiske bygdekirker er Trondenes Kirke, Vangskyrkja på Voss, Kvinnherad kyrkje og Aurland kyrkje. Byggevirksomheten stopper imidlertid helt opp i Norge ca. 1300.

Norden

I Sverige finner det sted en stor kulturell blomstring i senmiddelalderen, og blant de prominente eksemplene på gotiske kirker er Domkyrkan i Uppsala, Storkyrkan i Stockholm, domkyrkan i Linköping og klosterkirken i Vadstena.

I Danmark finnes det også flere monumentale gotiske bygg, de fleste i murstein, slik som domkirkene i Roskilde og Odense. I hundrevis av de mindre landbykirkene i Danmark og Skåne blomstret kalkmaleriene i senmiddelalderen.

I Finland er det bevart 80 middelalderkirker, og av disse er Tuomiokirkko i Turku/Åbo, domkirken i Porvoo/Borgå og kirken i Hattula de mest fremragende eksemplene. I de rike handelsbyene Riga og Tallinn finnes også fremragende eksempler på gotisk arkitektur i murstein, blant annet domkirkene i begge byene, samt flere sognekirker og klosterkirker i begge byene.

Ellers

Gotikken er internasjonal, og når ut til hele den delen av verden som domineres av den katolske kirken.

Østre Middelhav

I korsfarerkoloniene på Kypros og i Libanon bygges det i middelalderen store kirker i fransk gotikk, både i Famagusta og i Nicosia. Eksempler kan også finnes på Rhodos og på Kreta.

Polen-Litauen

Det polsk-litauiske riket er blant Europas stormakter, og i storbyer som Krakow, Warszawa og Vilnius finnes det eksempler på sen-gotisk arkitektur, ofte med murstein som materiale. Mariakirken og Vawel-katadralen i Kraków og St. Anne-kirken i Vilnius er eksempler på gotisk raffinement fra 13-1400-tallet. Domkirken i Lviv i Ukraina er også bygget i gotikk.

Det ungarske rike

Det ungarske rike som blomstret gjennom hele middelalderen, og som også omfattet Slovakia, Kroatia og deler av Romania, hadde også en høyt utviklet arkitektur, men her ble mye ødelagt i forbindelse med den osmanske invasjonen fra 1526 av. Matthiaskirken i Budapest og katedralen i Zagreb er begge sterkt restaurerte eksempler på katedralarkitektur fra middelalderen. Den dalmatiske kysten i Kroatia har flere fremstående eksempler, først og fremst katedralen i Zibenik, som alle er i en italiensk-inspirert, enklere stil. I den rumenske landsdelen Transsilvania, som tidligere var ungarsk, bygde tyske borgere såkalte kirkeborger, med befestede, gotiske kirker.

Belgia og Nederland

I Nederland og Belgia er arkitekturen mer fransk-inspirert, og storslagne katedraler finnes blant annet i Utrecht, Antwerpen og Brussel.

Sekulær arkitektur

Gotikken er overlevert oss i form av mange kirker. Imidlertid fantes det også verdslig arkitektur.

Borger og slott

Borgene i middelalderen fikk også en gotisk utforming. Kjente eksempler på slike borger er Caernavon Castle i Wales og Den Tyske Ordens borg i Malbork i Polen. Håkonshallen på Bergenhus festning er et eksempel på en gotisk gildehall , og deler av Akershus festning er også bygd som en gotisk borg.

Rådhus og borgerhus

I høymiddelalderen blomstret byene opp, og de mest velstående kunne bygge praktfulle rådhus. Fra Italia kjennes Palazzo Vecchio i Firenze, rådhuset i Siena og republikken Venezias sentrum, Dogepalasset. De flotte borgerhusene rundt Grande Place i Brussel er et annet eksempel.

Eksterne lenker

Litteratur

Coldstream, Nicola; The Decorated style, Architecture and ornament 1240-1360, London 1994 ISBN 0-7141-2734-5
Frankl, Paul; Gothic Architecture, Yale University Press 2000, ISBN 0-300-08799-3
Grodecki, Louis; Gothic Architecture, Milano 1978, ISBN 0-571-14515-9
Jantzen, Hans; High Gothic, New jersey 1984 ISBN 0-691-00372-6
Simson, Otto von; The Gothic Cathedral, New York 1956. ISBN 0-691-01867-7

Arkitektoniske perioder

Gourt Home::Gourt :: Gotisk arkitektur