Globalisering

Globalisering er et meget vidt begrep og vanskelig å definere, men man kan si at globalisering er det som gjør at verden blir mindre og mindre. All kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Det fører til at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene blir lettere. Globaliseringen øker både flyten av fysiske varer, mennesker og flyten av elektronisk informasjon. Vi kan takke informasjonsteknologien og transportteknologien for at denne formen for globalisering er mulig.

Globalisering gjør seg gjeldende på mange områder; nyheter, reiser, kultur blir alle utsatt for globalisering. Skjer det noe et sted på kloden, kan hvem som helst et annet sted få vite det gjennom en internasjonal nyhetskanal. Mange forskjellige folkeslag og nasjonaliteter ser det samme på fjernsynet. Dette kan føre til kulturutvisking. Mesteparten av det som vises på engelskskpråklige kanaler kommer også fra USA. Det finnes faktisk et eget begrep som heter amerikanisering som peker til den store innflytelsen USA har på resten av verden. Dette er også en del av globaliseringen.

Økonomisk globalisering

Selv om globalisering har betydning for mange områder, er det ofte innenfor økonomien globaliseringen gjør seg gjeldende. Dvs. internasjonalisering av økonomien. Globalisering betyr ofte økt verdenshandel. Selv om verdenshandel har eksistert i lange tider, er det en forskjell på verdenshandel før og nå. Tidligere byttet man ferdigvarer, mens nå må det kanskje flere land inn i bildet for å produsere kun én vare. Slik kan man produsere det man kan best og kjøpe andre tjenester fra andre land. Transporten over store avstander er billigere slik at de ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.

Konsekvenser

Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere har ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering. Det finnes både ulemper og fordeler.

Den største ulempen (omdiskutert om det er en ulempe eller en fordel) er at lokale politikere mister makten sin. Et multinasjonalt selskap kan true en stat med å flytte produksjonen sin fra landet hvis ikke selskapet får gjøre som det vil. Produksjonen er kanskje en viktig inntektskilde for staten. Dermed havner den i et dilemma mellom å overholde krav til miljø eller arbeidsforhold eller å beholde inntekten produksjonen gir. Globaliseringen gjør at det er likegyldig hvor produksjonen finner sted. Og et selskap er fritt til å flytte den til et land med andre krav som ikke begrenser produksjonsomfanget.

I tillegg har vi også alle de u-landene som ikke får noen fordel av globaliseringen. U-landene ligger etter når det gjelder kommunikasjonsteknologi. Mens en PC i Norge koster om lag en halv månedslønn, koster en PC i Bangladesh 8-10 årslønner. Mangel på utdanning i u-landene gjør også at de ikke får tatt del i globaliseringen. Mange mener derimot at globalisering kan være til fordel for U-landene fordi frihandelsavtaler gjør at varer kan transporteres tollfritt fra et U-land til et annet handelsområde. Det kan hende at de multinasjonale selskapene faktisk ikke bare tenker profitt, men gir U-landene gode priser for råvarene sine. Globaliseringen har naturligvis ikke utelukkende negative konsekvenser. Kommunikasjonsteknologien som gjør at vi står valgfritt om vi vil se på en lokal fjernsynskanal eller se hva som har skjedd på den andre siden av kloden, er positivt for mange. Internett er i så måte det mediet som gir flest mennesker tilgang til størst mengde informasjon på kortest tid. Samtidig kan individer holde kontakt og utveksle informasjon på tvers av landegrenser i løpet av kort tid. Reising på tvers av landegrenser har blitt billigere, spesielt med fly. Det kan allikevel synes som om dette i størst grad gjelder for land med relativt høye inntekter i forhold til prisene. Det er også store miljøhensyn i forhold til denne siden av globaliseringen. Økte utslipp av klimagasser som følge av fremveksten av transportmidler de siste 40 årene bidrar til endringer i klimaet av global karakter.

Begrepet "egalisering" har blitt skapt av Evelin Lindner, se http://www.humiliationstudies.org. Egalisering betyr at likeverd, som menneskerettigheter definerer det, blir introdusert inn i "globaliseringen." I hennes bok "Making Enemies Unwittingly: Humiliation and International Conflict" (2006, Praeger/Greenwood) forklarer hun begrepet som følgende: "Globalization is powered by technology and our use of it, while what I call egalization is driven by our day-to-day moral sentiments and moral decisions. Egalization is about our relations with others and ourselves, whether we deem it right to look up or down on others and ourselves or believe we should treat all with equal respect. Egalization is about whether we use fear as the “glue” for coercive hierarchies or prefer to live in creative networks held together by mutual respect as defined by human rights ideals of equal dignity for all. I coined the word egalization to differentiate it from words such as equality, equity, or egalitarianism because the main point is equal dignity. The term egalization avoids claiming that there are no differences among people. Egality can coexist with functional hierarchy that regards all participants as possessing equal dignity; egality cannot coexist with hierarchy that defines some people as more valuable than others."

Eksterne lenker

//www.humiliationstudies.org

Gourt Home::Gourt :: Globalisering

Økonomisk globalisering

Konsekvenser

Eksterne lenker