Lynx cub poing.jpg
Eurasisk gaupe (Lynx lynx) kalles også gjerne bare gaupe i Norge, men er som art utbredt både i Europa og Asia. Gaupa tilhører kattefamilien og tilhører de rovdyrene som står øverst i matkjeden. Det finnes 9 kjente underarter, men ikke alle anerkjennes internasjonalt. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia.
Beskrivelse
Gaupa blir gjerne 80-130 cm lang, målt fra nesetipp til halerot, med tillegg av en ca. 11-25 cm hale. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra 50-70 cm og vekten ligger normalt på ca. 13-35 kg hos voksne individer. I Norge,
Sverige og
Finland blir gjerne hanngaupa ca. 18-26 kg, mens hunngaupa blir ca. 13-18 kg (Gaupe og rådyrprosjektet i Norge). Gaupa har et ganske rundt hode, spisse små ører, og en forholdsvis kvadratisk kropp til katt å være, der bakkroppen er steil. Pelsen varierer fra gul til gråbrun med mørke flekker eller striper. Flekkene varierer fra område til område. Halen kort og har sort haletipp. Euroasiatisk gaupe har et utpreget skjegg. De har lange bein og mye hår rundt potene, noe som er et resultat av gaupas tilpasning til et kaldt klima.
Gaupa har godt syn og god hørsel. I vill tilstand lever den gjerne til den blir 10-12 år gammel, selv om det finnes gauper som har blitt hele 24 år gamle.
Utbredelse
Det opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra
Pyreneene i sør over et bredt belte til
Øst-Sibir i nordøst, samt det nordvestlige Europa. På
1960-tallet ble den eurasiske gaupa utryddet i store deler av Vesteuropa. I Norge ble den nesten utryddet de første 10-åra på
1900-tallet, men bestanden tok seg opp igjen utover på
1950-tallet og 1960-tallet. I dag har også gaupa igjen begynt å erobre skog- og fjelltraktene på kontinentet, godt hjulpet av
mennesket. I
2002 kom de første kullene til verden i
Tyskland.
Gaupe i Norge
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene hvor forekomsten er mer sporadisk. Fra
1996 til
2004 ble gaupebestanden på landsbasis redusert med ca. 40%, fra en minimum totalbestand på 370-410 gauper i 1996 til ca. 250 gauper før jakt i 2004. Før jakt i 2004 var det registrert minimum 42-44 familiegrupper av gaupe i Norge. Mot slutten av
1970-tallet inntok gaupa også områder der den tidligere ikke hadde vært, og etablering av reproduserende gaupe i
Finnmark skjedde trolig så sent som i
1980 (Direktoratet for naturforvaltning, (
2005). Etter at jaktkvoten minsket har bestanden av gaupe tatt seg noe opp og forventes nå å være på noe over 500 dyr (
2006). Den totale bestanden av gaupe i Norge, Sverige og Finland er trolig på over 3.000 dyr.
Levesett
Gaupa er en ensom smygjeger som trives best alene, et typiskt skogsdyr, som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende eller i nærheten av mennesker. Den jager for det meste i skumringen og om natten. Små og mellomstore klovdyr er typiske byttedyr, spesielt
rådyr. Gaupa forsyner seg også av
sau i utmark, der slike dyr er tilgjengelig.
Når byttedyret er oppdaget forsøker den ubemerket å smyge seg inn på det for å avlive byttet. Store byttedyr drepes gjerne med strupebitt, mens mindre dyr bites over nakken. Voksne gauper ferdes stort sett alene, bortsett fra i parringstiden.
Reproduksjon
Hunner og hanner treffes kun under paringstiden, som gjerne finner sted i perioden
februar-
mars. Etter ca. 10 uker kommer ungene til verden, i en hule. Kullene består vanligvis av 2-3 unger. De lever av morsmelk fram til
desember (Norge), men spiser gjerne fast føde fra de er et par måneder gamle. Ungene trenger lang tid sammen med mora for å lære smygjakt. Først når de er 8-9 måneder gamle behersker ungene teknikken. Hunngaupa og ungene er sammen nesten helt til neste kull kommer.
Systematikk
- Art: Lynx lynx (eurasisk gaupe)
- Underart: Lynx lynx carpathicus (Karpatene)
- Underart: Lynx lynx dinniki (Kaukasusfjellene i Tyrkia og Nord-Iran)
- Underart: Lynx lynx isabellinus (Kina, Nepal, Pakistan, Kasakhstan)
- Underart: Lynx lynx kozlovi Nord-Mongolia og Sør-Sibir)
- Underart: Lynx lynx lynx (Finland, Norge, Sverige, Estland, Latvia, Litauen, Vest-Russland og deler av Sibir, Hviterussland, Nord-Ukraina)
- Underart: Lynx lynx martinoi (Balkan)
- Underart: Lynx lynx stroganovi (Øst-Sibir og Nordøst-Kina)
- Underart: Lynx lynx wardi (Sørvest-Mongolia og Sør-Sibir)
- Underart: Lynx lynx wrangeli (Øst-Sibir)
Annet
Gaupa er ikke en spesielt truet art på våre breddegrader.
Eksterne lenker
Store katter
Eurasisk gaupe | Рис | Eurasian Lynx | Linko | Ilves | Luchs | Ilves | Lynx lynx | Lynx lynx | Ryś (zwierzę) | Lodjur