En embedsmann er en person som innehar et embede, det vil si at han er utnevnt av Kongen i statsråd til en (høyere) stilling i statstjenesten. Utnevnelsesbrevet kalles bestalling.

I tiden mellom 1814 og inntil parlamentarismens innføring i 1884 hadde embetsmennene en spesielt fremtredende maktposisjon i det norske samfunn. Derfor har historikeren Jens Arup Seip døpt epoken embetsmannsstaten.

Under utformingen av Eidsvollsgrunnloven sikret statstjenestemennene seg vidtgående stillingsvern. Dette ble gjort for å unngå vilkårlig maktbruk fra kongens side, slik det kunne forekomme under eneveldets tid. Embetsmennene ønsket å kunne utføre sin embetsgjerning fritt, uten frykt for å bli kastet. Disse rettighetene består fortsatt. For eksemepel må nye embetsmenn utnevnes av Kongen i statsråd og avskjedigelse kan kun skje etter dom. Inntil 1990-tallet var også universitetsprofessorer embetsmenn, slik av hver utnevnelse måtte godkjennes av Kongen i Statsråd.

Beskjeftigelser | Statsforvaltning

Civil servant