Gourt Home::Gourt :: Arkitekt
En arkitekt påtar seg på vegne av byggherre (tiltakshaver i forhold til offentlige myndigheter) ansvar for regulering av områder, programmering av nye byggeoppgaver og prosjektering av bygg og anlegg fra skisse til ferdig bygg.
- Tittelen arkitekt benyttes nå også innenfor blant annet IKT om personer som har som oppgave å beskrive modeller for hvordan utstyr, programvare eller rutiner skal forholde seg til hverandre.
Oppgaver
I plansaker vil arkitekt på vegne av og i samarbeid med tiltakshaver foreslå hvordan et område skal utformes på et overordnet nivå. Forslaget utarbeides endelig i samarbeid med kommune, og vedtas eller forkastes av politikerne.
På mindre byggeoppgaver kan arkitekten stå alene, i større byggeprosjekter vil arkitekt være en av flere aktører i et samspill med prosjekt-, prosjekterings- og byggeleder, rådgivende ingeniører, entreprenør og byggherre. Arkitekt kan i enkelte saker også være prosjekt- eller prosjekteringsleder.For avtale med arkitekt som ren rådgiver, byggeleder eller prosjekterende finnes egne standardkontrakter i Norsk Standard. For avtale med forbrukere gjelder bustadoppføringslova.
Arkitekt er gjennom et godt tillitsforhold til byggherre initativtaker til å finne gode løsninger, både funksjonelt og estetisk, fra de overordnede plangrepene til detaljering for byggeplass.
I tillegg til privat praksis der arkitekt jobber for private eller statlige byggherrer, kan arkitekter også jobbe i det offentlige. F.eks. i kommunene som saksbehandlere for plan- og bygningssaker, eller hos offentlige byggherrer (f.eks. Statsbygg) som saksbehandler for offentlige anskaffelser av arkitekttjenester.
Betegnelsen arkitekt har ingen beskyttelse i Norge. Den kan således brukes av alle og enhver, og i ulike sammenhenger, uten at de kan sies å være ulovlig, dersom det ikke er villedende markedsføring eller på annen måte gir en oppdragsgiver inntrykk av at vedkommende har andre kvalifikasjoner enn de vedkommende har. Dette har gjennnom årene skapt adskillige misforståelser og problemer, bl.a ved at oppdragsgivere har trodd at de har hatt med fagutdannede, profesjonelle arkitekter å gjøre, uten at dette alltid har vært tilfellet.
Utdanning
I 1986 ble det innført en akademisk grad, sivilarkitekt, som ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5 – 5 1/2-årige arkitektstudstudiet ved NTNU - Norges Tekniske Naturvitenskapelig Universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller BAS – Bergen Arkitektskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.
Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i laverer og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5 år (5 ½ ved AHO) og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden Master i arkitektur.
Det er denne utdanningen, tidligere sivilarkitekt, og nå master i arkitektur som kvalifiserer til medlemskap i NAL. I tillegg kan medlemskap gis til personer som kan dokumentere at de har ervervet seg tilsvarende kvalifikasjoner på annen måte.
Medlemmer av NAL skal bruke initialene MNAL i tilknytning til sin tittel. I og med at en del medlemmer fortsatt vil bruke sin sivilarkitekttittel, vil medlemmer av NAL i tiden fremover bruke betegnelsene Sivilarkitekt MNAL og Arkitekt MNAL
Norske Arkitekters Landsforbund – NAL - er en landsomfattende organisasjon for arkitekter med utdanning på universitets/høgskolenivå, etablert i 1911.
Arkitekter som vil praktisere i Norge må ha godkjenning innenfor en eller flere tiltaksklasser iht. plan- og bygningslov. Sentral- eller lokal godkjenning deles inn i klasser og gis ved søknad til Statens bygningstekniske etat. Krav til godkjenning er høyskoleutdanning / medlemskap i NAL samt erfaring fra byggeprosjekter.
Eksterne lenker
"Arkitekt"