Aluminiumlegeringer er legeringer med aluminium som det primære legeringselement. I ren form er aluminium et metall med lav styrke. Styrken kan økes gjennom å tilsette små mengder av andre metaller. Vanlige legeringselementer er jern, magnesium, silisium, mangan, sink og kobber. Disse tilsatsene vil også påvirke andre egenskaper som korrosjonsmotstand, elektrisk ledningsevne, glans og seighet.

Aluminiumlegeringer kan grupperes etter

• Anvendelsesområde. Man snakker da om støpelegeringer, som benyttes i støpte produkter, og knalegeringer, som bearbeides mekanisk gjennom smiing, valsing eller ekstrudering til et ferdig produkt. Knalegeringer vil imidlertid også gjennomgå støping under produksjonsprosessen.

• Herdemekanisme, dvs. måten materialet herdes på. Man snakker da om utherdbare legeringer, hvor legeringen herdes gjennom en varmebehandling, og ikke-utherdbare legeringer, hvor styrken kommer fra spenninger i materialet etter den mekaniske bearbeidingen.

Standarder for aluminiumlegeringer

Det finnes en rekke ulike standarder for å klassifisere aluminiumlegeringer. Den mest brukte er utviklet av The Aluminum Association og bruker bokstavene AA etterfulgt av et legeringsnummer. Støpelegeringer vil ha et tresifret nummer, mens knalegeringer vil ha et firesifret nummer. En vanlig støpelegering som brukes i motorblokker i biler er for eksempel AA356. En vanlig knalegering er AA6060 som brukes til dører og vinduer.

Materialteknologi | Legeringer