Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (latin Universitas Osloensis) ble grunnlagt i 1811 som Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Et viktig forbilde var Humboldt-universitetet i Berlin. Det skiftet til dagens navn i 1939. Universitetet har rundt 32 000 studenter, 2800 vitenskapelig ansatte (2003) og er det største og eldste universitetet i Norge.

Ved rektorvalget høsten 2005, ble matematikkprofessor Geir Ellingsrud valgt som Arild Underdals etterfølger. Ellingsrud tiltrådte i januar 2006.

Historie

Omflakkende tilværelse

Ønsket om et eget universitet hadde stor tilslutning i Norge under den dansk-norske unionen, men de danske myndighetene fryktet at dette kunne føre til en splittelse av kongerikene.

Først i 1811 godkjente kong Fredrik VI opprettelsen av et eget norsk universitet, beliggende på Kongsberg i Buskerud, der det allerede var en høyere læreanstalt for bergverksdrift i tilknytning til sølvgruvene og myntverket. Men kort etter ble det bestemt å isteden lokalisere universitetet i Christiania. Ved åpningen av undervisningen i 1813 var det syv professorer og 17 studenter. Den første doktorgrad ble gitt til Frederik Holst

Universitetet_i_Oslo_sentrum.jpg

I begynnelsen måtte universitetet leie bygninger i sentrum av byen, blant annet de samme lokaler som Stortinget brukte under sine tidlige samlinger (Stortinget kom kun sammen hvert tredje år). De fleste er i dag revet, men ved Christiania torv står i dag to bygninger som har huset deler av universitetet. I 1831 ble den første universitetsbygningen oppført, Observatoriet, etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

Bygningene på Karl Johan

I 1852 stod de nye universitetsbygninger endelig klare øverst på Karl Johansgate, også de etter tegninger av Grosch. Festsalen i Domus Academica ble brukt til Stortingssal inntil Stortinget fikk en egen bygning i 1866.

Bygningene er regnet som selve hovedverket til arkitekt Grosch. Bygningene var inspirert av den berømte preussiske arkitekten Karl Friedrich Schinkels klassisistiske bygninger i Berlin, og Schinkel besøkte selv Norge og deltok i utformelsen av universitetsbygningene.

Universitets Aula, med malerier av Edvard Munch, ble bygget til i 1911. Samme år kom det nye Universitetsbiblioteket på Solli plass.

UiO_001.jpg

De første spadestikk på Blindern

I 1923 begynte planleggingen av utbyggingen på Blindern, men disse planene gikk sakte fremover grunnet dårlig råd, og de første bygningene stod først klare i 1931 (i dag holder Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet til i denne funkisbygningen).

Krigsårene

Under okkupasjonen 1940-1945 ble universitetet satt under styre av en NS-utnevnt rektor, mens den valgte rektoren ble fengslet. En rekke studenter deltok i motstandsarbeid, og etter et branntilløp i Aulaen, beordret den tyske rikskommisær Terboven universitetet stengt og studentene arrestert. En rekke studenter og lærere satt i tysk fangenskap til oppimot krigsslutt.

Mer på Blindern

På sekstitallet begynte utbyggingen av Øvre Blindern, med de firkantede og høye murbygningene som preger Blindern campus i dag.

Også ved Rikshospitalet på Gaustad er det oppført bygninger for å huse administrasjon og de prekliniske deler av Det medisinske fakultet, og flere bygninger er oppført i Gaustadekkdalen, like ved Blindern.

Fra og med 1991 var det bare Det juridiske fakultet som var igjen i sentrumsbygningene fra 1852, etter at de prekliniske medisinstudentene hadde flyttet til Gaustad. Det nye Universitetsbiblioteket på Blindern ble ferdigstilt i 1999.

I 2004 ble arbeidet med oppussingen av Urbygningen (Domus Academica) ferdigstilt. Bygget inneholder både moderne kontorer, undervisningsrom, og representasjonsrom som rektors gamle kontor, og Gamle festsal, som brukes ved høytidelige anledninger.

[[Bilde:UiO_004.jpg|thumb|left|Universitetet i Oslo, bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap – Georg Sverdrups hus.]]

Studier og forskning

Universitetet har fire sentre for fremragende forskning, en status tildelt av Norges Forskningsråd. Det humanistiske fakultet er kåret til en av de beste humaniora-institusjoner i Europa. Universitetet har fire vitenskapelige nobelprisvinnere (to økonomer og to realister), i tillegg til Fridjof Nansen, som fikk Nobels fredspris for sin innsats under sult og flyktningekatastrofen i Sovjetunionen i 1920-årene.

Universitetet i Oslo har blitt et bredt universitet, og har flest fagområder og flest studenter av de høyere lærestedene i Norge, men har utfordringer i forbindelse med små forskningsressurser og nedslitt utstyr på visse felter.

Universitetet har gjennomført kvalitetsreformen fra 2003. Studentene søker og opptas dermed nå på studieprogrammer. Det utdeles bachelorgrader på tre år og mastergrader på fem år (bachelor + 2 år), samt ph. d. (filosofisk doktorgrad) etter mastergrad og tre års arbeid med doktorgraden. Karakterene er enten bestått/ikke bestått, eller gradert fra A (beste) til E (dårligste), med F for stryk. Førstnevnte karaktersystem brukes bl.a. på medisinstudiet.

Universitetet planlegger å satse spesielt på fag og undervisning der det presterer bra i internasjonale faglige målinger, eller der samfunnets kompetansebehov er spesielt stort.

Ledelse

Universitetet ledes av et universitetsstyre (før 2004 kalt Det akademiske kollegium) bestående av rektor, to fra det faste vitenskapelige personale og en fra stipendiater og andre midlertidig vitenskaplig ansatte. Begge grupper er valgt av og blant de ansatte, en teknisk/adminsitrativ ansatt valgt av og blant de teknisk/administrativt ansatte, to studenter valgt av Studentparlamentet, og fire eksterne representanter oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Rektor universitetets fremste representant, og leder styrets arbeid. Universitetsdirektøren leder den samlede administrasjon og forbereder og iverksetter alle saker for styret. Dette kalles gjerne universitetets todelte ledelse. Rektor og prorektor velges i allmenne valg blant studenter, vitenskaplig ansatte og teknisk/administrativt ansatte, og sitter i fire år, med mulighet for gjenvalg én gang. Neste rektorvalg er våren 2009.

Rektor er Geir Ellingsrud, professor i matematikk. Han tiltrådte 1.januar 2006 og tok da over etter professor Arild Underdal fra Institutt for statsvitenskap ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet.

UiO_006.jpg

Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo

Fakulteter

Universitetet er delt inn i åtte fakulteter som igjen er delt inn i et større antall institutter eller avdelinger. I tillegg er det fellesenheter som Sentraladministrasjonen, ulike tverrfaglige sentre og museene (inkludert Myntkabinettet, historisk museum, Botanisk have og Vikingeskiphuset). Tilknyttet universitetet er også Baroniet i Rosendal.

Det teologiske fakultet (TF)
Det juridiske fakultet (JF)
Det medisinske fakultet (MED)
Det humanistiske fakultet (til 2005: Det historisk-filosofiske fakultet) (HF)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Matnat)
Det odontologiske fakultet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)
Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV)

Nobelprisvinnere

Fem forskere ved Universitetet i Oslo har mottatt Nobelprisen:

Fridtjof Nansen (1861–1930) fikk i 1922 Nobels fredspris.
Ragnar Frisch (1895–1973) fikk i 1969 Nobels minnepris i økonomi.
Odd Hassel (1897–1981) fikk i 1969 nobelprisen i kjemi.
Ivar Giæver (født 1929) fikk i 1973 nobelprisen i fysikk.
Trygve Haavelmo (1911–1999) fikk i 1989 Nobels minnepris i økonomi.

Studentliv

Studentavisen ved universitetet heter Universitas. Studentdemokratiet er organisert i Studentparlamentet og Velferdstinget. I nærheten av Blindern, på Majorstuen, ligger studenthuset Chateau Neuf hvor forskjellige studentaktiviteter finner sted, og blant annet er tilholdssted for Det Norske Studentersamfund og konsertscenen Betong. I tilleg finnes det fakultetsforeniger, studentforeninger som har ansvar for studentenes sosiale og faglige tilhørighet ved det enkelte fakultet.

Kuriosa

Fridtjof Nansen ble valgt til rektor i 1919, men tiltrådte aldri.
Inntil 2004 var Gamle gymsal, beliggende i Universitetshaven ved Sentrumsbygningene, Norges eldste fungerende gymsal. Bygget huser i dag de juridiske studentenes pub, Frokostkjelleren.
Universitetets farge er dyp rød. Hvert fakultet har også sin egen farge, f.eks. dyp blå for Det humanistiske og rødt for Det juridiske. Fargene brukes på brevpapir, nettsider, informasjonsmateriell og lignende, samt på innsiden av dekanenes kapper. Fargene ble bestemt i 1927.
Inntil 1970-tallet var latin en del av pensumet på forberedende prøver.
Statuene på Universitetsplassen er av Schweigaard (til venstre) og P.A. Munch. Begge er utdannet ved Det juridiske fakultet, men Schweigaard er kjent som en av Norges beste jurister i sin samtid, og Munch som historiker. Enkelte turister (og guider) ser navnet «Munch», og tror dette er Edvard Munch, maleren.

Se også

Liste over professorer ved Universitetet i Oslo

Eksterne lenker