article

Ukraina er et land i øst-europa som grenser til Russland i øst, Hviterussland i nord og Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova i vest.

Ordet Ukraina kommer av et slavisk ord for "på grensen", "nær grensen". Tidligere var det vanlig å anvende benevningen "Lillerussland" om Ukraina, mens det egentlige Russland ble benevnt som "Storrussland".

Kulturelt sett er Ukraina et sammensatt land. Det skyldes blant annet at landet er delvis et tidligere polskkontrollert område og delvis et tidigere tsarkontrollert område. Befolkningen i de tidigere polskkontrollerte områdene tilhører oftest de romersk-katolske kirker av ukrainsk-bysantinsk, rutensk-katolsk eller latinsk ritus, eller de tilhører en av de ortodokse kirker. Landet er også sammensatt fordi etniske russere i høy utstrekning flyttet inn under sovjettiden, hovedsakelig til områder i øst, der store konsentrasjoner av tungindustri ble bygget opp. Krim-halvøya anses historisk sett ikke å tilhøre Ukraina. Halvøya ble flyttet administrativt over til Ukraina av den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov. Det må også nevnes at det finnes en stor ungarsk minoritet i Ukraina.

Historie


Utdypende artikkel: Ukrainas historie

Ukrainas historie spenner seg tilbake til Kiev-russ staten som ble dannet under vikingtiden. Her hadde blant annet svenske vikinger stor innflytelse.

Ukraina ble et uavhengig land da Sovjetunionen kollapset i 1991.

Høsten 2004 ble det avholdt presidentvalg i Ukraina. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet. Valget har også blitt omtalt som oransjerevolusjonen.

Politikk


Utdypende artikkel: Ukrainas politikk

Ukraina er en demokratisk republikk hvor den lovgivende, utøvende og dømmende makt er adskilt. Presidenten nominerer statsministeren. Parlamentet, Verkhovna Rada, må så bekrefte dette valget.

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 domineres fortsatt politikken i Ukraina av en omfattende statlig/byråkratisk kontroll. Landet er preget av av omfattende korrupsjon, noe som staten til nå ikke har grepet tak i.

Regioner


Utdypende artikkel: Ukrainas regioner

Ukraina er inndelt i 24 regioner (oblasti, entall oblast ), 1 autonom republikk (avtonomna respublika ) på Krim, og 2 større byer (mista, entall misto ) med egen status, markert med en *:

Tsjerkasy, Tsjernihiv, Tsjernivtsi, Dnipropetrovsk, Donetsk, Ivano-Frankivsk, Kharkiv, Kherson, Khmelnytskyj, Kirovohrad, Kiev *, Kyiv oblast, republikken Krim, Luhansk, Lviv, Mykolajiv, Odessa, Poltava, Rivne, Sevastopol *, Sumy, Ternopil, Vinnytsia, Volyn, Zakarpattja, Zaporizjzja, Zjytomyr

Geografi


Utdypende artikkel: Ukrainas geografi Landskapet i Ukrainia består hovedsakelig av grøderike sletter eller stepper samt høysletter. Gjennom disse renner elver som Dnjepr, Donets, Dnister og den sørlige Bug som alle renner ut i Svartehavet eller det mindre Azovhavet. I sørvest danner Donau-deltaet grensen mot Romania. Det finnes fjellområder i Karpatene, hvor Hora Hoverla er det høyeste fjellet (2061m), samt på Krim-halvøya helt sør i landet.

Ukraina har hovedsakelig et temperert klima. På Krim er klimaet mer likt det man finner i kystområdene i Middelhavet. Det kommer mest nedbør i vest og nord og mindre i øst og sørøst. Vintertemperaturene varierer fra kjølig langs kysten av Svartehavet til kaldt i innlandet. Generelt er det høye sommertemperaturer i landet.

Økonomi


Utdypende artikkel: Ukrainas økonomi

I Sovjet-tiden var Ukraina et viktig område i Sovjetunionen, både industrelt og landbruksmessig hvor Ukraina gjerne ble omtalt som «Sovjets kornkammer.» I dag er Ukraina svært avhengig av Russland når det gjelder energiforsyninger, spesielt gjelder dette naturgass. Mangelende strukturmessige reformer har også gjort den ukrainske økonomien svært sårbar for ytre påvirkninger. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 ble det innført en markedsstyrt prissetting av de fleste varer, samtidig som regjeringen la frem flere lovforslag for privatisering av statlige bedrifter. Omfattende motstand mot disse endringene blant politikerne hindret imidlertid disse forslagene å bli gjennomført. Dette førte til at industriproduksjonen i 1999 var 40% av hva den var i 1991. En slepphendt pengepolitikk førte til at inflasjonen utviklet seg til hyperinflasjon på slutten av 1993. I 2004 lever omlag 70% av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Den sittende regjeringen (-> 2004) har forpliktet seg til å redusere antall regjeringskontor, gjøre lovgivingsprosessen mer strømlinjeformet, skape et lovmessig miljø for entrepenører samt vedta en omfattende skatteomlegging. Endringer i mer politisk følsomme områder som strukturendringer og privatisering av landområder mangler fortsatt. Eksterne organisasjoner, med Det internasjonale pengefondet i spissen, har oppfordret Ukraina til å øke tempoet i endringsprosessen. De har også truet med å trekke tilbake økonomisk støtte.

I 2000 viste brutto nasjonalprodukt en vekst i eksporten på 6%. Dette var den første registrerte veksten siden uavhengigheten i 1991. Samtidig vokste industriproduksjonen med 13%. Denne veksten fortsatte i 2001, hvor BNP økte med 9% og industriproduksjonen med over 14%. Veksten var underbygget av stor etterspørsel nasjonalt og av økende optimisme hos forbrukere og investorer.

Demografi


Utdypende artikkel: Ukrainas demografi

Etniske ukrainere utgjør omlag 75% mens etniske russere utgjør omlag 20% av befokningen. Andre befolkningsgrupper er folk fra Romania og Moldavia (0,8%), hviterussere (0,6%), krimtatarer (0,5%), bulgarere (0,4%), ungarere og polakker (0,4%) og jøder (0,3%).

Områdene i øst og sørøst av Ukraina har omfattende industri, og utgjør også de mest befolkede områdene. 70% av innbyggerne oppgis å bo i by eller bymessige omgivelser.

Ukrainsk (som er det offisielle språket) samt russisk er de mest utbredte språkene. De fleste innbyggerne oppgir imidlertid ukrainsk som deres morsmål

Hovedreligionene er den ukrainske ortodokse kirke og den ukrainske gresk katolske kirke, som begge praktiserer kristne riter typisk for det østlige Europa, men som samtidig regner Paven i Roma som sitt kirkelige overhode. I tillegg finnes det flere andre kristne religioner i landet.

Kultur


Utdypende artikkel: Ukrainas kultur

Øvrige emner


Ukraina | Land i Europa

Oekraïne | Ukraine | Ucrægna | أوكرانيا | Ucraína | Ucrainii | Ucrayena | Ucrania | Ukrayina | Украіна | Ukrajina | Ukraina | Украйна | Ucraïna | Украина | Ukrajina | Wcráin | Ukraine | Ukraine | Ukraina | Ουκρανία | Ukraine | Ucrania | Ukrainio | Ukraina | اوکراین | Ukraina | Ukraine | Oekraïne | Ucraína - Україна | 우크라이나 | युक्रेन | Ukrajina | Ukrainia | Ukraina | Ukraina | Úkraína | Ucraina | אוקראינה | უკრაინა | Украина | Ukrayn | Ukrayna | Ucraina | Ukraina | Ukraine | Ukraina | Oekraïne | Ukrajna | Ukraine | Украина | Ukraine | Oekraïne | Oekraïne | ウクライナ | Ukraina | Ukraîne | Ucraïna | ئۇكرائىنا | اوکراين | Ukraine | Ukraina | Ucrânia | Ucraina | Украина | Ukraina | Ukraina | Ukraine | Ukrajina | Ukrajina | Украјина | Ukrajina | Ukraina | Ukraina | Ukraine | ประเทศยูเครน | Ukraina | ᏳᎬᎳᎢᏅ | Ukrayna | Україна | یوکرائن | Ukraina | Oucrinne | אוקרײַנע | 乌克兰

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Ukraina".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld