article

Tyskland (offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, eldre navn Det tyske rike) er en føderasjon av 16 stater og et av verdens største industriland. Det er lokalisert i midten av Europa, og grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxemburg, Belgia og Nederland. Med over 80 millioner innbyggere er Tyskland Europas mest folkerike land (dersom man ser bort fra Russland som delvis ligger i Asia). Tyskland er en av stormaktene i den Europeiske Union.

Tysk historie


Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i slottet Versailles, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede siden middelalderen om det tysk-romerske rike, grunnlagt ved traktaten i Verdun i 843, hvor Karl den Stores rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fystendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med EU. Landets kompliserte historie behandles i artikkelen Tysklands historie og under de følgende hovedepokene:

Se også: Preussen, Liste over tidligere tyske kolonier, Tysklands flagg, Den tyske demokratiske republikk.

Politikk


Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. Gerhard Schröder etterfulgte da Helmut Kohl som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat Edmund Stoiber på målstreken for Schröder.

Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er av ikke-politisk og seremoniell art, mens Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Richard von Weizsäcker ble valgt i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av Roman Herzog. Den nåværende konservative presidenten Horst Köhler ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år. Han etterfulgte sosialdemokraten Johannes Rau. Angela Merkel ble landets kansler i 2005.

Forbundsland


(1) Bystatene Berlin og Hamburg består utelukkende av byene med samme navn; bystaten Bremen omfatter også byen Bremerhaven.
(2) pr. 31.12.2004
Germany Laender Map.png Land Hovedstad Areal (km²) Folketall(2)
1 Baden-Württemberg Stuttgart 35.751,65 10.717.000
2 Bayern München 70.549,19 12.444.000
3 Berlin (1) 891,75 3.388.000
4 Brandenburg Potsdam 29.477,16 2.568.000
5 Bremen Bremen(1) 404,23 663.000
6 Hamburg (1) 755,16 1.735.000
7 Hessen Wiesbaden 21.114,72 6.098.000
8 Mecklenburg-Vorpommern Schwerin 23.174,17 1.720.000
9 Niedersachsen Hannover 47.618,24 8.001.000
10 Nordrhein-Westfalen Düsseldorf 34.042,52 18.075.000
11 Rheinland-Pfalz Mainz 19.847,39 4.061.000
12 Saarland Saarbrücken 2.568,65 1.056.000
13 Sachsen Dresden 18.414,82 4.296.000
14 Sachsen-Anhalt Magdeburg 20.445,26 2.494.000
15 Schleswig-Holstein Kiel 15.763,18 2.829.000
16 Thüringen Erfurt 16.172,14 2.355.000

Geografi


Beliggenhet

Tyskland ligger i Mellom-Europa, mellom 47°16′15″ og 55°03′33″ N og 5°52′01″ og 15°02′37″ Ø. Landet grenser i nord mot Danmark (i en lengde på 67 km), i nordøst mot Polen (442 km), i øst mot Tsjekkia (811 km), i sørøst mot Østerrike (815 km; Bodensjøen unntatt), i sør mot Sveits (316 km; Bodensjøen unntatt, eksklaven Büsingen inkludert), i sørvest mot Frankrike (448 km), i vest mot Luxemburg (135 km) og Belgia (156 km), og i nordvest mot Nederland (567 km).
Eksklaver og enklaver
Området Büsingen i Baden-Württemberg er på alle sider omgitt av sveitsisk territorium. Området Kleinwalserthal tilhører Østerrike, men kan bare nås ved å passere over tysk territorium.
Ytterpunkter
Tysklands nordligste punkt er halvøya Ellenbogen på øya Sylt. Det nordligste fastlandspunktet er Rickelsbüller Koog i Schleswig-Holstein. Sørligste punkt er Haldenwanger Eck sør for Oberstdorf i Bayern. Fra Ellenbogen til Haldenwanger Eck er det ca. 886 km i luftlinje.

Tysklands vestligste punkt ligger ved Isenbruch i Nordrhein-Westfalen, og det østligste mellom Neißeaue-Deschka og Neißeaue-Zentendorf ved Lausitzer Neiße. Mellom disse punktene er det ca. 636 km i luftlinje. Deutschland topo.png

Topografiske storformer

Det tyske landskapet deler seg i tre deler. Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h. Fra en linje mellom Dresden og Hannover går slettelandet over i Mittelgebirge med større høyder relieff. I Bayern og til en viss grad i Baden-Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve Alpene.

Geologi

Tyskland er geologisk svært sammensatt. Det nordtyske slettelandet er dekt av mektige løsavsetninger fra kvartær.

De eldste bergartene finnes i Mittelgebirge. Her finnes for eksempel i Schwarzwald metamorfe bergarter fra jordas urtid. I Rheinland-Pfalz finnes skiferbergarter fra silur og devon. Nord for disse finnes formasjoner fra karbon med blant annet lag av steinkull som har gitt opphav til tungindustrien i Ruhr-området.

Det sørlige Tyskland har bergarter vesentlig fra jordas mellomalder. Pfalz, Thüringen, deler av Bayern og Sachsen har sandsteiner fra trias, mens de schwabiske og frankiske alpene består av kalksteiner fra jura og tilhører samme formasjon som Jurafjellene i Sveits/Frankrike.

Tyskland ligger godt inne på den eurasiske litosfæreplata, og har ikke aktive vulkaner. Imidlertid finnes vulkanske bergarter av eldre dato, for eksempel i Vulkaneifel og Vogelsberg i Hessen. En karakteristisk landformasjon er den mektige Rhingraben, som ble danna under tektonisk aktivitet i perm.

Vannveier

Deutsches Eck.jpg renner sammen ved Koblenz (Deutsches Eck)]]

Nesten hele Tyskland ligger innafor nedbørfeltet til en av de seks store elvene Rhinen, Donau, Elben, Oder, Weser og Ems. Donau er med sine 2.845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga). De fem andre renner ut enten i Nordsjøen eller i Østersjøen; altså går hovedvannskillet i Europa gjennom Tyskland. Dette vannskillet går fra øst for Oberrheingraben over Schwarzwald og de scwabiske og frankiske alpene.

Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1.320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland. Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen. Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1.165 km, hvorav 725 km i Tyskland. Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen. Nedre del av Oder danne grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten. Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hannovers Münden, og drenerer de sentrale delene av landet. Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven. Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden.

De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene. De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener. Den største av dem er Bodensjøen. I Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer som er vannfylte forsenkninger i slettelandet. Den største av disse er Müritz i Mecklenburg.

Fjell og senkninger

I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2.962 . Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald med 1.493 m. Også i Bayerischer Wald, i Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwabiske Alper og i Harz finnes topper på over 1000 m. Det høyeste punktet på den nordtyske sletta er Hagelberg i Fläming med 200 m.

Tysklands laveste punkt ligger 3,5 m under havnivå, ved Neuendorf-Sachsenbande i Wilstermarsken i Schleswig-Holstein.

Øyer

Ruegen-kreidefelsen.jpg, 2003]] På den tyske nordsjøkysten ligger en rekke av flate sandøyer som er en del av vadehavet. De deles i de nordfrisiske og de østfrisiske øyer. De største nordfrisiske øyene er Sylt, Föhr, Amrum og Pellworm. Den største av de østfrisiske øyene er Borkum.

Øyene i Østersjøen er større og har et høgere relieff. Den største er Rügen, fulgt av Usedom, som er delt med Polen.

Klimaet er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

Demografi


Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Befolkningen er et blandingsfolk med hovedsakelig germanske, keltiske og slaviske røtter. Språklig og kulturelt stammer tyskerne fra de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayrerne i sydlige deler av Tyskland, men også ikke-germanske folk har blitt assimilert i den tyske kulturen. Allerede tidlig kom gallere inn i de vestlige og sydlige deler av dagens Tyskland, og gjennom østekspansjonen fra middelalderen ble stadig flere slavere assimilert. I tillegg finnes det signifikante ungarske og mer sporadiske italienske innslag. I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia. Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap.

I 1990 bodde omtrent 62 millioner i de elleve gamle delstater i den vestlige del av Tyskland, og omtrent 18 millioner i de fem nye i den del som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige del av Baden-Württemberg og i Sachsen.

Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.

Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhørighet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene. Her må det innskytes at Tysklands protestanter ikke alle sammen er lutheranere, men at det også finnes regionale landskirker med et reformert ("kalvinistisk" preg). I Württemberg er det også endel metodister, ellers er det oppstått eller tilkommet protestantiske grupper av evangelikalt preg eller nordamerikansk opprinnelse.

Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare mye skatt. I mange tilfeller vil disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. De tradisjonelt protestantiske områdene er mer sekularisert enn de katolske, dermed må man regne med at andelen personer med protestantisk opphav reelt sett er høyere.

Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere Sovjetunionen.

Det bor også litt mer enn tre millioner muslimer i Tyskland, hovedsakelig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

Økonomi


Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge.

Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

I de siste årene har arbeidsledigheten gått opp. I enkelte delstater, først og fremst i de nordvestlige, har den vært på mer enn 12 %.

Kultur


Johann Heinrich Wilhelm Tischbein 007.jpg, maleri av Johann Heinrich Wilhelm Tischbein (1787)]] Knapt noe land har bidratt med så mye til verdens kulturarv som de tyske statene. Tyskland kalles ofte das Land der Dichter und Denker. Kjente tyskere inkluderer komponister som J. S. Bach, Brahms og Beethoven, filosofer som Immanuel Kant, G. W. F. Hegel, Karl Marx, Friedrich Nietzsche og J. G. Fichte, teologer som Hildegard von Bingen og Martin Luther, astronomer som Nikolaus Copernicus, vitenskapsmenn som Einstein, Born og Max Planck, forfattere som Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass, malere som Albrecht Dürer og Franz Marc og diktere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Heinrich Heine.

Se også liste over tyske kulturpersonligheter, liste over tyske universiteter, liste over tyske herskere

Berlin kalles ofte Europas kulturhovedstad. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som Staatsoper unter den Linden og Akademie für alte Musik Berlin er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. En av verdens viktigste filmfestivaler finner årlig sted i Berlin.

Eksterne lenker


Tyskland | Land i Europa | EU-land | NATO-land | Land med verneplikt

Duitsland | Deutschland | Þēodiscland | ألمانيا | Alemaña | Ghirmânii | Alemagne | Alemaña | Alemaña | Almaniya | Tek-kok | Нямеччына | Njemačka | Alamagn | Германия | Alemanya | Германи | Německo | Yr Almaen | Tyskland | Deitschland | Deutschland | Saksamaa | Γερμανία | Germany | Alemania | Germanio | Alemania | آلمان | Týskland | Allemagne | Dútslân | Gjermanie | An Ghearmáin | Alemaña - Deutschland | 독일 | जर्मनी | Njemačka | Germania | Jerman | Germania | Герман | Germany | Þýskaland | Germania | גרמניה | Jerman | ಜರ್ಮನಿ | გერმანია | Almayn | Almanya | Germania | Vācija | Däitschland | Vokietija | Duutsland | Alémani | Németország | Германија | Ġermanja | Tiamana | जर्मनी | Jerman | Ӂермания | Alemantlān | Germany | Duitsland | Duutslaand | ドイツ | Tyskland | Allemangne | Alemanha | جرمني/آلمان | Düütschland | Niemcy | Alemanha | Germania | Germania | Германия | Duiska | Zermània | Tôitšhi | Gjermania | Girmania | Germany | Nemecko | Nemčija | Немачка | Nemačka | Jėrman | Saksa | Tyskland | Alemanya | ஜெர்மனி | สหพันธ์สาธารณรัฐเยอรมนี | Đức | Siaman | Almanya | Німеччина | Germaniya | Germania | S'aksamaa | דייטשלאנד | 德国

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Tyskland".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld