Tusenbein (Diplopoda) er leddyr og tilhører en delgruppe av mangefotinger. Det er 34 arter i norge.
Liv og utvikling
Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det store antall bein har de stor skyvekraft. Tusenbein lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).
Det er ikke vanlig å se tusenbein uten at en løfter på en stein eller graver litt i jorden, det er fordi de fleste er nattaktive. Dessuten er tusenbein ømfintlige for tørke og søker til fuktige steder.
Tusenbein er hovedsakelig planteetere eller lever av dødt organisk materiale.
Anatomi
Tusenbein har som navnet sier mange bein, men ingen har tusen bein. Antallet er fra 22 bein (11 par) til 750 bein (375 par), som hos den californske arten
Illacme plenipes. I norden er det arten «Ormekeisertusenbein»
Ophyiulus pilosus som har flest bein med opp til 234 (117 par). Yngre (ikke voksne, kjønnsmodne) dyr kan ha færre kroppsledd og kan derfor ha færre bein, enn de vil ha som voksne (imago). Tusenbein er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd. Skolopendere har bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger».
Polypedal Grasp.jpgHodet har et par antenner, som er forholdsvis korte, trådformede, uten «klubbe» ytterst, men de kan være svakt utvidet. Noen arter er blinde, mens andre har punktøyne samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper på opptil 90 punktøyne og som derfor kan ligne på fasettøyne.
Tusenbein skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).
Forplantning
Tusenbein har to kjønn og parring skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen. Hannens kjønnsorgan sitter på undersiden av det sjuende kroppsleddet. Hunnen har sin kjønnsåpning på tredje kroppsring. Ofte holder hannen seg fast til hunnen (i hennes antenner), med sitt første beinpar, som kan være omdannet (redusert) til noen kroker. Hannen overfører en «
spermiepakke» til hunnen, som lagrer denne til hun skal legge egg.
Størrelse
Den minste nordiske arten er det 3 mm lange Penseltusenbeinet
Polyxenus lagurus. Den lengste nordiske arten er det 47 mm lange
Båndkeisertusenbeinet Ommatoiulus sabulosus, men en afrikanske tusenbeinart (
Archispirostreptus sp.) kan bli hele 38,7 cm.
Systematisk inndeling / norske arter
Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005. (se kilde) Tusenbeinenes høyere delgrupper – og deres innbyrdes
slektskapsforhold i
stamtreet er skrevet i
hierarkisk skrivemåte. De norske navnene er oversatt fra svensk eller fra artens latinske navn.
- Mangefotinger (Myriapoda) - mer enn 8 beinpar.
- Progoneata denne gruppen har kjønnsåpningen framme på kroppen.
- Dignatha denne gruppen skiller seg fra andre mangefotinger med at de har rester av trakérør (pusterør) på buksiden, og «dobbelte kjever» (mandibler og gnathochilarium).
- Tusenbein (Diplopoda) - har fra 11 til 375 beinpar, 49 nordiske arter.
- Penicillata
- Orden Polyxenida
- Chiliognatha
- Pentazonia
- Orden Glomerida
- Orden Spaerotheriida - finnes ikke i Norge.
- Orden Glomeridesmida - finnes ikke i Norge.
- Orden ? Siphoniulida - finnes ikke i Norge.
- Helminthomorpha
- Colobognatha
- Orden Platydesmida - finnes ikke i Norge.
- Orden Siphonophorida - finnes ikke i Norge.
- Orden Polyzoniida
- Eugnatha
- Nematophora
- Orden Stemmiulida - finnes ikke i Norge.
- Orden Callipodida - finnes ikke i Norge.
- Orden Chordeumatia
- Merocheta
- Juliformia
- Orden Spirobolida - finnes ikke i Norge.
- Orden Julida
- Familie Trådtusenbein (Nemasomatidae) -
- Familie Perlebåndtusenbein (Blaniulidae)
- Familie Keisertusenbein (Julidae)
- Klokeisertusenbeinet (Unciger foetidus ) - Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Akershus.
- Glanskeisertusenbeinet (Allajulus nitidus ) - Sør- Østlig utbredelse.
- Halekeisertusenbeinet (Kryphioiulus occultus ) - Ett funn i Øst Agder.
- Tigerkeisertusenbeinet (Cylindroiulus caeruleocinctus ) - Sør- Østlig utbredelse, samt i Sogn og Fjordane til Trøndelag.
- Klubbkeisertusenbeinet (Cylindroiulus punctatus ) - Kystart, fra Østfold til Trøndelag.
- Strandkeisertusenbeinet (Cylindroiulus latestriatus ) - Kystart, fra Østfold til Troms.
- Parkkeisertusenbeinet (Cylindroiulus britannicus ) - Kystart, fra Østfold til Vest Agder, samt Sogn og Fjordane.
- Børsteperlekeisertusenbeinet (Cylindroiulus truncorum ) - Buskerud.
- Skogkeisertusenbeinet (Leptoiulus proximus ) - Sør- Østlig utbredelse.
- Ormkeisertusenbeinet (Ophyiulus pilosus ) - Sogn og Fjordane, Hordaland, Østfold og Telemark.
- Skjekeisertusenbeinet (Julus scandinavius ) - Sogn og Fjordane, Øst Agder, Østfold og Rogaland.
- Båndkeisertusenbeinet (Ommatoiulus sabulosus ) - Sørlig utbedelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
- Orden Spirostreptida - finnes ikke i Norge.
Kilder
- Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnycklen till Sveriges Flora och fauna. Mångfotingar: Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-7. 350 sider.
Eksterne lenker
Leddyr