Tettsted

Vaksdal.jpg Et tettsted er et en tettbebyggelse, bebyggelsestyngdepunkt, et industristed, fiskeristed, bygdesentrum eller kommunikasjonsknutepunkt. Begrepet ble utviklet som et alternativ til det administrative bybegrep, der byene defineres av deres administrative grenser og formelle retter. Et tettsted defineres vanligvis ut fra krav om et minimum folketall og en maksimum avstand mellom husene. Det er også et krav om yrkestilhørighet utenfor jordbruk. Ulike land bruker hver sine definisjoner for begrepet tettsted. Statistisk sentralbyrå utreder om Norge bør bruke samme definisjon som de andre nordiske land.

Tettstedsfunksjoner

Tettsteder kan klassifiseres etter sin funksjon. Sentralsteder har servicefunksjoner for et større område, det dreier seg om varehandel, finansinstitusjoner, hotell- og restaurantvirksomhet. Industristeder har et flertall av de sysselsatte i industrien, mens fiskeristeder domineres av fiske og fangst.

Historisk utvikling

Bleik_Andoey_Nordland_Norway..jpg De eldste norske tettsteder var middelalderbyene med handel som viktigste funksjon. Eksempler: Bergen, Kaupang, Oslo, Trondheim. Nye byer kom til i takt med utvikling av næringsliv, handel og befolkning under unionen med Danmark. Eksempler: Kristiansand, Kongsberg, Røros, Kristiansund, Molde. Fra midten av 1800-tallet skjøt tettstedsutviklingen fart. Vi fikk mange nye tettsteder i takt med fremveksten av industrien og avviklingen av naturalhusholdet. Tettstedene vokste gjerne fram som industristeder, eller handelssteder, som resultat av distriktets eller bygdens behov for varer og tjenester. Turisme, jernbaneutbygging, dampskipsanløp og veiutbygging skapte flere nye tettsteder i bygdenorge.

I eldre tettsteder ligger husene tett sammen, ofte vegg i vegg, med gateløp skapt for fotgjengere og hestekjøretøyer. Bilismen har gitt den urbane bebyggelsen en ny karakter. I tettstedet fra bilismens tidsalder er husene plassert med større avstand. Arealer for trafikk, parkering og grøntarealer er viktige landskapselementer. Det moderne tettstedet kan være enormt arealkrevende.

Det typiske tettstedet i bygdenorge består av servicebygg, næringsbygg og boliger og evt. hotell og industribygg. I større tettsteder finner man også statlige institusjoner som domstoler, sykehus, skattemyndighet osv., men har ofte kommunale institusjoner som aldersheim, herredshus, helsehus, osv.

Som motstykke til tettstedet står norske jordbruksbygder med spredt gårdsbosetting. Tett bebyggelse med for stort innslag av jordbruk er pr. definisjon ikke et tettsted.

Begrepet

Begrepet tettsted er skapt av geografen Hallstein Myklebost i ledd i arbeidet med å studere urbaniseringsprosessen i slutten av 1950-årene. Når denne problemstillingen kom opp nettopp i 1950-åra var det fordi mange gamle byer var i ferd med å vokse ut over sine administrative grenser, og mange nye tettbebyggelser oppstod i tidligere landkommuner. Den funksjonelle tettbebyggelsen fulgte sjelden de administrative grenser. Begrepet by var knyttet til de gamle byene og passet ikke like godt til de nye.

I avhandlingen Norges tettbygde steder tar Myklebost for seg urbaniseringsprosessen gjennom 75 år, fylke for fylke. En av hans målsettinger var å komme fram til et egnet begrep for en funksjonell tettbebyggelse. Begrepet by var upresist. Hussamling passet best for mindre steder. Bygdeby var for snevert i betydning. Tettbebyggelse var tungvint. Valget sto mellom tettbygg og tettsted. Tettsted ble foretrukket, bl.a. fordi det var språklig fritt for assosiasjonsinnhold.

Han stilte seg spørsmål om hvilke krav man måtte stille til et sted for at det skulle være urbant. Han endte med å stille krav om et bestemt folketall (minst 200 innbyggere), en maksimal avstand mellom husene (50 meter) og at næringslivet ikke måtte domineres av jordbruk (minst 75 % av ervervsbefolkningen må være ansatt i andre næringer enn jord- og skogbruk). Steder som tilfredsstiller disse kravene faller innenfor definisjonen av tettsted: Alle byer, også medregnet forsteder, industristeder, kommunikasjonsknutepunkter, kommunesentra, fiskevær etc. hvor ikke avstanden mellom husene er mer enn 50 meter og innbyggertallet er over 200 mennesker er å betrakte som tettsteder. Myklebosts definisjon er seinere akseptert og tatt i bruk av Statistisk sentralbyrå.

I følge Statistisk sentralbyrå er et tettsted i Norge en hussamling der det bor minst 200 personer (ca. 60–70 boliger) og hvor avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter.

I følge lov av 1992-09-25 nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3.5 kan alle tettsted med over 5000 innbyggere kalle seg by, uten at dette får rettslige konsekvenser.

Tettsteder i Norge

Tettsteder må ikke forveksles med kommuner med samme navn. Tettstedene kan være større enn kommunen, eller mindre. To gode eksempler er Oslo og Molde. Tettstedet Oslo strekker seg langt utover kommunen Oslo og har et langt større folketall. Tettstedet Molde derimot, er bare en mindre del av kommunen Molde, og kommunen Molde har også flere tettsteder. I oppslaget Molde finnes liste over disse: Tettsteder i Molde. (Her kan det gjerne utvikles en liste med folketall for kommune / tettsted med samme navn).

Se også

Eksterne lenker

Litteratur

Langdalen, Erik, Arealplanlegging, form, funksjon fellesskap, Oslo 1994, ISBN 82-00-21791-4
Myklebost, Hallstein, Norges tettbygde steder 1875 - 1950, Oslo 1960.

Geografi

Gourt Home::Gourt :: Tettsted