Svovelkis eller pyritt har kjemisk formel FeS₂, og består altså av jern og svovel. Det tilhører mineralgruppen sulfider.

Svovelkis blir dannet hydrotermalt, ved at væske renner gjennom vertsbergarten og løser opp enkelte element som igjen blir avsatt når væsken når et metningspunkt. Elementene som blir avsatt kan være Fe og S, og sammen kan de danne mineralet svovelkis. Svovelkis er konsentrert i avgrensede soner, årer, der væske er blitt transportert gjennom vertsbergarten.

Svovelkis danner messing-gule kubiske krystaller. Fargen er nesten gull-skimrende, derav kallenavnet "narregull". I motsetning til ekte gull som er ganske mykt, er svovelkis veldig hardt og lar seg ikke risse med kniv.. Det ruster veldig lett, og de fleste flekker med rust i norsk fjell kommer fra svovelkis.

Det ble mye brukt til å fremstille svoveldioksyd og svovelsyre (viktig i fremstillingen av bl.a. dynamitt). Interessante mineraler som opptrer sammen med svovelkis er kopperkis, sinkblende og blyglans.

Kobberkis ligner på svovelkis, men har en litt sterkere gulfarge. Kobberkis har formelen CuFeS₂, d.v.s. mineralet inneholder kobber, jern og svovel.

Svovelkis var tidligere en viktig kilde for fremstilling av svoveldioksid og svovelsyre, og ble drevet ut i mange gruver rundt omkring i Norge. I dag er alle gruvene nedlagt fordi driften ikke lenger er lønnsom. Eksempel er Grong Gruber, Bleikvassli Gruver og Skorovas Gruver.

Kisavbrannen hadde tidligere betydning som jernmalm.

Kilder

• Universitet i Tromsø, av Kåre Kullerud.
• Universitetet i Bergen, av Hege Fonneland

Mineraler

Pirita | Pyrit | Pyrit | Pyrite | Pirita | Pyrite | Pirite | פיריט | Piritas | Pyriet | 黄鉄鉱 | پىرىت | Piryt | Pirita | Пирит | Pyrit | Rikkikiisu | Svavelkis | 黄铁矿