Sveits

Det sveitsiske edsforbund, kortnavn Sveits, er et land i Europa som grenser mot Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike og Liechtenstein.

Landets nordligste punkt er ved Oberbargen på 47° 48´ 35´´, det sørligste ved Chiasso 45° 49´ 8´´ nordlig bredde. Det vestligste punkt er 5° 57´ 24´´ (Chancy) og det østligste 10° 29´ 36´´ østlig lengde (Piz Chavalatsch).

Det høyeste punktet er Dufourspitze (fransk Pointe Dufour) i Monte Rosa-massivet (4 634 m.o.h.), det laveste er ved Langensee (193 m.o.h.).

Alpene opptar 60% av arealet, Jurafjellene 10%. Mellom disse ligger en høyslette, Mittelland, som gjennomsnittlig ligger på 400 m.o.h.

Massivet Sankt Gotthard er kildeområde for elvene Rhinen, Rhône, Reuss og Ticino. I Sveits er det flere store innsjøer: Genèvesjøen (Genfersjøen, Lac Léman), Bodensjøen, Vierwaldstättersee o.a.

Hovedstaden er Bern. Sveits holder sin nøytralitet svært høyt og ble ikke medlem av FN før i 2002. Selv om Bern er hovedstaden i Sveits er det Zürich som er den største byen, den er også den viktigste handelsbyen.

Kantoner

Sveits består av 26 kantoner med høy grad av indre selvstyre. Alle kantoner har bl.a. egne grunnlover, egne parlamenter og egne regjeringer. De fleste kantoner har to stemmer i stenderrådet (som er ett av kamrene i legislativen på forbundsplan). Unntakene er seks kantoner – tidligere kalt halvkantoner – som har én stemme hver (disse kantonene er markert med ½ i listen nedenfor). Navnene er ført opp i rekkefølgen tysk/fransk/italiensk/retoromansk/forkortelse, offisielle navn er gitt med halvfeit skrift, og majoritetsspråkets navn er lenket.

Aargau / Argovie / Argovia / Argovia / AG
Appenzell Ausserrhoden / Appenzell Rhodes-Extérieures / Appenzello Esterno / Appenzell dadens / AR (½)
Appenzell Innerrhoden / Appenzell Rhodes-Intérieures / Appenzello Interno / Appenzell dador / AI (½)
Basel-Landschaft / Bâle-Campagne / Basilea Campagna / Basilea-Champagna / BL (½)
Basel-Stadt / Bâle-Ville / Basilea Città / Basilea-Citad / BS (½)
Bern / Berne / Berna / Berna /BE
Freiburg / Fribourg / Friburgo / Friburg / FR
Genf / Genève / Ginevra / Genevra / GE
Glarus / Glaris / Glarona / Glaruna / GL
Graubünden / Grisons / Grigioni / Grischun / GR
Jura / Jura / Giura / Giura /JU
Luzern / Lucerne / Lucerna / Lucerna / LU
Neuenburg / Neuchâtel / Neuchâtel / Neuchâtel / NE
Nidwalden / Nidwald / Nidvaldo / Sutsilvania / NW (½)
Obwalden / Obwald / Obvaldo / Sursilvania / OW (½)
Sankt Gallen / Saint-Gall / San Gallo / San Gagl / SG
Schaffhausen / Schaffhouse / Sciaffusa / Schaffusa / SH
Schwyz / Schwytz / Svitto / Sviz / SZ
Solothurn / Soleure / Soletta / Soloturn / SO
Thurgau / Thurgovie / Turgovia / Turgovia / TG
Tessin / Tessin / Ticino / Tessin / TI
Uri / Uri / Uri / Uri / UR
Wallis / Valais / Vallese / Vallais / VS
Waadt / Vaud / Vaud / Vad / VD
Zug / Zoug / Zugo / Zug / ZG
Zürich / Zurich / Zurigo / Turitg / ZH

Demografi

Swiss languages.png

Sveits befinner seg i krysningspunktet mellom flere store europeiske kulturer, den tyske, den italienske og den franske, som har påvirket landets språk og kultur. Sveits har tre offisielle språk: Tysk, som tales av 64 % av befolkningen i den største delen av landet, særlig i nord og i midten, fransk, som tales av 19 % av befolkningen, særlig i vest, og italiensk, som tales av 8 % av befolkningen, fortrinnsvis i syd. Dessuten har retoromansk, som tales av en liten minoritet på mindre enn 1 % i den sydvestlige kantonen Graubünden, en begrenset offisiell status. Det tyske språket som brukes i Sveits er overveiende en sveitsisk dialekt kjent som sveitsertysk, men i formelle sammenhenger, av aviser og kringskastere m.v., brukes høytysk. Mange sveitsere taler mer enn ett språk, og utlendinger utgjør ca. 20 % av befolkningen.

Ved folketellingen i 2000 var det 7 288 010 innbyggere i landet.

Den største religionen er romersk-katolsk kristendom, som rundt 43 % av befolkningen bekjenner seg til. Protestanter utgjør 35 %, muslimer 4 % og øst-ortodokse kristne 2 %.

Sveits | Land i Europa | EFTA | Land med verneplikt

Gourt Home::Gourt :: Sveits

Kantoner

Demografi