Gourt Home::Gourt :: Storhertugdømmet Hessen
| Flagg | ||
|---|---|---|
| Flagge Großherzogtum Hessen ohne Wappen.svg | ||
| Basisdata (1900) | ||
| Landshovedstad: | Darmstadt | |
| Areal: | 7.692 km² | |
| Innbyggere: | 1.119.893 | |
| Befolkningstetthet: | 145 innb./km² | |
| Stemmer i Forbundsrådet: | 3 | |
| Bilkjennetegn: | VO, VR, VS | |
| Kart | ||
| Hessen1930.png | ||
Historie
Staten Hessen-Darmstadt går tilbake til delingen av Hessen etter landgreve Phillipp I av Hessens død i året 1567. Av linjene Hessen-Darmstadt, Hessen-Kassel, Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde begge de siste ut innen 1604. Arve- og konfesjonsstriden om Hessen-Marburg bragte Hessen-Darmstadt og Hessen-Kassel i et langvarig og bittert motsetningsforhold som fortsatte under tredveårskrigen. Som reaksjon på Moritz den Lærdes påtvungne konfesjonsskifte ved det hessiske universitetet i Marburg grunnla Hessen-Darmstadt i 1607 det lutherske Universität Giessen.
I 1622 ble Hessen-Homburg skilt ut fra Hessen-Darmstadt.
Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 kunne Hessen-Darmstadt underlegge seg enkelte områder, og ble i forbindelse med grunnleggelsen av Rhinforbundet opphøyet til storhertugdømme. I 1815/16 kom ytterligere områder til, bl.a. Worms, Alzey, Bingen og Mainz, som ble betegnet som Rhinhessen. 1815 sluttet storhertugdømmet Hessen-Darmstadt seg til det tyske forbund, og 1871 ble Hessen-Darmstadt en forbundsstat i Tyskland.
Under marsrevolusjonen 1848 ble den kjente liberaleren Heinrich von Gagern kortvarig statsminister i storhertugdømmet. Han representerte de rhinhessiske områdene i nasjonalforsamlingen, som han tidvis var president for.
Etter første verdenskrig måtte storhertugen abdisere, og Hessen-Darmstadt ble til Folkestaten Hessen.
Landgrever
- 1518–1567 – Philipp I., der Großmütige
- 1568–1596 – Georg I.
- 1596–1626 – Ludwig V.
- 1626–1661 – Georg II.
- 1661–1678 – Ludwig VI.
- 1678 – Ludwig VII.
- 1678–1739 – Ernst Ludwig
- 1739–1768 – Ludwig VIII.
- 1768–6. april 1790 – Ludwig IX.
- 6. april 1790–6. april 1830 – Ludwig X (fra 14. august 1806 som storhertug Ludwig I)
Storhertuger
- 6. April 1790–6. April 1830 – Storhertug Ludwig I.
- 6. April 1830–16. Juni 1848 – Storhertug Ludwig II.
- 16. Juni 1848–13. Juni 1877 – Storhertug Ludwig III.
- 13. Juni 1877–13. März 1892 – Storhertug Ludwig IV.
- 13. März 1892–Novemberrevolution 1918 – Storhertug Ernst Ludwig
1937 døde ved en flyulykke nær Oostende storhertuginne Eleonore, arvestorhertug Georg Donatus, arvestorhertuginne Caecilie og deres barn Ludwig og Alexander.
Forvaltningsinndeling
Storhertugdømmet bestod av tre provinser:
- Starkenburg, sete: Darmstadt (Rechtsrheinische Gebiete südlich des Mains)
- Rheinhessen, sete: Mainz (Linksrheinische Gebiete)
- Oberhessen, sete: Gießen (Gebiete nördlich des Mains, vom übrigen Territorium durch das Gebiet der Stadt Frankfurt am Main getrennt)
Eksterne lenker
- Das Großherzogtum Hessen 1806–1918
- Der Volksstaat Hessen im Überblick
- Abbildung der Fahnen Hessen-Darmstadts
- Geschichte und Karte Hessen Darmstadt 1789]
Tidligere tyske forbundsstater | Hessens historie | Darmstadt
Großherzogtum Hessen | Hesse-Darmstadt | Grand-duché de Hesse | 헤센-다름슈타트 | Hessen-Darmstadt | Hessen-Darmstadt
"Storhertugdømmet Hessen"
