Stikkvepser

Stikkvepsene (Vespidae) er en gruppe av årevingene (Hymenoptera). Disse vepsene omfatter arter som lever i samfunn (sosiale). Det er 12 arter i Norge.

Murervepsene / Leirvepsene (Eumenidae), tilhører samme overfamilie (Vespoidea) og regnes av noen som en del av familien Vespidae.

Sosiale veps

Et vepsesamfunn er ettårig. Hunnene (dronningene) blir befruktet straks etter at de er ferdig utviklet om sommeren, og overvintrer. Dronningen begynner tidlig neste vår å bygge bol og danne en nytt sverm. Den første tiden må den både bygge bol og sørge for mat til yngelen. Eggene utvikles til arbeidere, som er sterile hunner, og hos dem er eggleggningsrøret er omdannet til en stikkebrodd. Arbeiderne har som oppgave å bygge bolet og forsvare det, og sørger for å gi larvene næring.

Mot slutten av sommeren kommer det nye dronninger og hanner (droner) som tar seg av forplantningen. Dronene kommer fra ubefruktede egg; ikke lenge etter parringen dør dronene. Svermen dør ut om høsten. Bare de nye befruktede hunnene (dronninger) overvintrer, og danner hver for seg nye svermer neste år.

Bolet

Veps bygger ofte bol på steder som loft, under takpanner, taklister, bak kledning, med mer. Mange bugger bol i gamle trær, under røtter, hulrom jorden og lignende. Vepsebolene er kjent for sin papiraktige konsistens. De lages av tremasse som blir gnagd av gammelt treverk, som vepsene enten henter fra gamle trær eller fra lignende materialer.

Veps kan være meget plagsomme utover på sommeren, da samfunnene har vokst seg store. Utpå seinsommeren og høsten har dronningene ofte sluttet å legge flere egg, kanskje er de døde. Arbeiderne har ikke larver de skal mate og stelle og begir seg ut på jakt etter mat. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. Et vepsebol kan i løpet av sommeren ha 1000-1500 innbyggere. Alle vepsebol er ettårige og samfunnet dør ut om høsten.

Gjøkveps

Tre av våre arter snylter hos andre stikkveps og legger egg i deres bol. Disse såkalte gjøkvepsene mangler arbeidere og bygger ikke bol selv. Det finnes bare befruktningsdyktig hunner og hanner. Dersom en gjøkveps hunn lykkes, tar hun over samfunnet, og bare hennes avkom blir alet opp.

Norske arter

Det er 12 norske arter. Ytterligere en art, Gjeithamsen, er ikke funnet i Norge siden 1911, og regnes neppe lengre som en norsk art.

Overfamilien Vespoidea
- Familien Murerveps / Leirveps (Eumenidae) (22 norske arter)
- Familien Stikkvepser (Vespidae) (12 norske arter)
  - Underfamilien Vespinae
    - Slekten Vespa
      - Geithams Vespa crabro Linnaeus - (ikke registrert i Norge siden 1911)
    - Slekten Langkinnet veps, (Dolochovespula)
      - Saksisk gjøkveps Dolochovespula adulterina (Buyss.)
      - Dolochovespula loekenae Eck - (mangler norsk navn)
      - Busk veps Dolochovespula media (Retzius)
      - Norsk veps Dolochovespula norwegica Fabricius
      - Skog gjøkveps, Dolochovespula omissa (Bischoff)
      - Saksisk veps Dolochovespula saxonica (Fabricius)
      - Skogveps Dolochovespula sylvestris Scopoli
    - Slekten Kortkinnet veps, (Vespula)
      - Gjøkveps Vespula austrica (Panser)'''
      - Tysk veps Vespula germanica (Fabricius)
      - Rød veps Vespula rufa (Linnaeus)
      - Jord veps / Vanlig veps Vespula vulgaris (Linnaeus)
  - Underfamilie Polistinae
    - Slekten Polistes
      - Rosett veps Polistes biglumis (Linnaeus)

Se også

Vepsebilder på Wikimedia

Eksterne lenker

Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.

Årevinger Skadedyr