Skorpionfluer (Mecoptera) kalles også nebbfluer, og er en liten insektorden, bare fem arter i Norge. Antallet i verden er ca. 550. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter.
Liv og utvikling
Skorpionfluer liker seg best på litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (
kjønnsferomoner). Hannen har ofte med en «brylluppsgave» til hunnen, for kunne få parre seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likeså godt hende at han «tar henne med makt». Eggene legges i jorden.
Skorpionfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, må gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten.
Skorpionfluer lever av forskjellig organisk materiale, som døde insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen Diptera.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene.
Systematisk inndeling / Norske arter
Mecoptera-boreus-sp-female.gif
Skorpionfluer er delt i to grupper:
- Skorpionfluene (Panorpidae). Kroppen er langstrakt, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn på 25-30 mm., har sorte flekker, men dette kan også mangle. Hannen, har et oppbøyd og stort rødfarget kjønnsapparat. Dette kan ligne på en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik «hale», men en spiss (eggleggningsrør) avsluttning av bakkroppen. Skorpionfluene finner en lettest på litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon.
- Snøskorpionfluene (Boreidae) er vingeløse arter. De mangler «skorpionhalen» og navnet er derfor egentlig misvisende. «Snønebbfluer» er nok et mer riktig navn. De er «aktive» om vinteren og legger egg i løpet av vinteren (!). 2001. De har larvestadiet sitt om sommeren, helt omvent av det som er vanlig for insektene. De voksne individene er ikke uvanlig i mose, gjerne i skogen, fra sein sommeren og helt til forsommeren, året etter. Og på milde vinterdager er de ofte oppe på snøen, der de er lett å oppdage, ettersom de er mørkt brunsvarte av farge.
I Norge er det bare 5 arter.
Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familenavn ender med ...idae.
- Ekte insekter (Ectognatha)
- Vingede insekter
- Holometabole insekter
- Mecopteriformia
- Antliophora
- Orden Skorpionfluer (Mecoptera)
- Underorden Eumecoptera
- Familien Skorpionfluer, (Panorpidae)
- Panorpa germanica Linnaeus, - (mangler norsk navn)
Finnes nord til og med Nordland.
- Panorpa communis Linnaeus, - (mangler norsk navn)
Finnes nord til Nord trøndelag, men er sjelden på vestlandet.
- Panorpa cognata Rambur, - (mangler norsk navn)
Finnes bare rundt «Oslofjorden».
- Familien Snøskorpionfluer, (Boreidae)
- Boreus hyemalis (Linnaeus), - (mangler norsk navn)
Finnes nord til omtrent Trondheim.
- Boreus westwoodi Hag., - (mangler norsk navn)
Finnes i hele Norge.
Kilder
- Greve, Lita. 1983. Norske Skorpionfluer – Orden Mecoptera. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 3, 19 sider
- Hågvar, Sigmund. 2001. Occurrence and migration on snow, and phenology of egg-laying in the winter-active insect Boreus sp. (Mecoptera). Norwegian Journal of Entomolgy 48 (1), side 51-61
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Eksterne lenker
Insekter
Schnabelfliegen | Mecoptera | Mecoptera | Wojsiłki | 長翅目