Skolopendere

bare norske:

Steinkrypere
Skolopendere
Jordkrypere

Skolopendere (Chilopoda) er leddyr og tilhører en delgruppe av mangefotinger. Skolopendere blir ofte feilaktig omtalt som «tusenbein». Det er 24 arter i norge.

Liv og utvikling

Den lange bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med det forholdsvis store antall bein har de stor skyvekraft. Skolopendere lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. De kan overleve flere døgn under vann. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).

Det er ikke vanlig å se skolopendere uten at en løfter på en stein eller graver litt i jorden, det er fordi de fleste er nattaktive. Dessuten er skolopendere ømfintlige for tørke og søker til fuktige steder.

Anatomi

Skolopendere har som navnet sier mange bein, men bare ett par bein på hvert kroppsledd, og er «enkeltfotinger». Tusenbein (Diplopoda) er «dobbelfotinger», med to par bein på hvert kroppsledd. Skolopendere og jordkrypere har fullt antall bein og kroppsringer som nyklekte.

Hodet har et par antenner, som kan være forholdsvis korte, til lange trådformede (mange ledd), uten «klubbe» ytterst. Noen arter er blinde, mens andre har punktøyne samlet i grupper. Disse øyegruppene kan bestå av få øyne på siden av hodet, til større grupper som kan ligne på fasettøyne. Gruppen «Langbein scolopendere» (svensk: spindelfotinger) (Scutigeromorpha, Chilopoda) har fasettøyne og lengre bein enn andre skolopenderne. En art fra denne gruppen finnes i norden (ikke norge) og lever innendørs.

Skolopendere skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).

Forplantning

Skolopendere har to kjønn og parring skjer ved at hannen fører sine kjønnsorganer inn i hunnen, her lagres «spermiepakken» til hun skal legge egg.

Yngelpleie

Skolopendere har primitivt yngelpleie, og hunnen beskytter sitt avkom i opp mot tre måneder. Noen arter bygger små «bol» hvor de legger sine egg.

Størrelse

Skolopendere kan bli opptil 24 cm og er rovdyr som lever av hovedsakelig andre virvleløse små leddyr som-ormer til små krypdyr.

Systematisk inndeling / Norske arter

Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005. (se kilde) Skolopendernes høyere delgrupper – og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte. De norske navnene er oversatt fra svensk eller fra artens latinske navn.

Mangefotinger (Myriapoda) - mer enn 8 beinpar.
- Skolopendere eller Enkeltfotinger (Chilopoda) - bare ett par bein på hvert kroppsledd. 38 nordiske arter.
  - Notostigmophora
    - Orden «Langbein scolopendere» (svensk: spindelfotinger) (Scutigeromorpha)
      - Huslangbeinskolopenderen (Scutigera coleoptrata) - ikke i Norge, finnes i Sverige.
  - Pleurostigmophora
    - Orden Steinkrypere (Lithobiomorpha)
      - Familie Steinkrypere (Lithobiidae)
        Brunsteinkryperen (Lithobius forficatus ) - Vanlig.
        Løvsteinkryperen (Lithobius melanops ) - Langs kysten.
        Slanksteinkryperen (Lithobius macilentus ) - Sør- Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        Taigasteinkryperen (Lithobius tenebrosus ) - Sørlig utbedelse, men funnet i Troms.
        Strandsteinkryperen (Lithobius erythrocephalus ) - Vanlig men ikke funnet i Finnmark.
        Skogsteinkryperen (Lithobius borealis ) - Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        Dvergsteinkryperen (Lithobius lapidicola ) - Østlig utbredelse, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        Litensteinkryperen (Lithobius microps ) - Ved Trondheim, på østlandet, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        Nordligsteinkryperen (Lithobius curtipes ) - Ved Trondheim, på østlandet, samt funnet i Sogn og Fjordane.
        Tykkfotsteinkryperen (Lithobius crassipes ) - Sør- Østlig utbredelse.
      - Familie Fåøyesteinkrypere (''Henicopidae) -
        Ettøyesteinkryperen (Lamyctes emarginatus ) - Vanlig.
  - Phylactometria
    - Orden Craterostigmomorpha (har ikke norsk navn) - finnes ikke i norge, men i sør øst Asia.
      - Epimorpha
        Orden Skolopendere (Scolopendromorha)
        Familie Skolopendere (Cryptopsidae)
        Parkskolopenderen (Cryptops hortensis ) - Rundt Oslofjorden, østlig utbredelse.
        Veksthusskolopenderen (Cryptops parisi ) - Funnet i veksthus i Oslo.
        Orden Jordkrypere (Geophilomorpha)
        Familie Jordkrypere (Himantariidae)
        Hagejordkryperen (Stigmatogaster subterraneus ) - Funnet i veksthus i Oslo.
        Familie Småjordkrypere (Schendylidae)
        Lundjordkryperen (Schendyla nemoralis ) - Kystart, fra Østfold til Sogn og Fjordane.
        Familie Storjordkrypere (Geophilidae)
        Klippejordkryperen (Geophilus carpophagus ) - Vestfold og Østfold.
        Linnésjordkryperen (Geophilus electricus ) - Kystart, fra Østfold til Sogn og Fjordane.
        Langhornjordkryperen (Geophilus flavus ) - Kystart, fra Østfold til Hordaland, noen funn i Trøndelag.
        Skulpturertjordkryperen (Geophilus insculptus ) - Kystart, fra Østfold til Møre og Romsdal.
        Skogjordkryperen (Geophilus proximus ) - Vanlig.
        Barkjordkryperen (Geophilus truncorum ) - Sørlig utbedelse til Møre og Romsdal.
        Rødbrunjordkryperen (Geophilus ferrugineum ) - Østlig utbredelse, noen funn i Trøndelag.
        Tykkfotjordkryperen (Geophilus crassipes ) - Sjelden. Få funn fra Oslo og Bergen.
        Havstrandjordkryperen (Geophilus marinata ) - Sjelden. Få funn fra Oslofjorden, Sogn og Nordland.

Kilder

Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnycklen till Sveriges Flora och fauna. Mångfotingar: Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-7. 350 sider.

Eksterne lenker

Tree of Life: Chilopoda Her finnes også fine bilder.

Leddyr

Gourt Home::Gourt :: Skolopendere