Siste Dagers Hellige

De Siste Dagers Hellige, populært kalt mormonere, er en betegnelse på flere religiøse samfunn som bygger på læren til den amerikanske predikanten Joseph Smith og de profetiene han hevdet å ha mottatt. De betrakter seg selv som kristne, og deres lære (ofte omtalt som mormonisme) bygger på kristendommen, men forholder seg til flere tilleggsåpenbaringer til Bibelen. De ulike samfunnene vektlegger gjerne familieliv og sosialt samvær med menigheten, og utfører visse religiøse handlinger i templer.

Bakgrunn

Smith, som hevdet å ha mottatt åpenbaringer fra han var i tenårene, ble fra han var ung kjent som en profet og forkynner. Senere skal han ha mottatt en åpenbaring der Moroni, sønn av Mormon, viste ham noen gullplater som det var skrevet en tekst på. Denne hevdet han så at han klarte å oversette til engelsk ved mirakuløs hjelp. Sluttresultatet ble Mormons bok, som regnes for en hellig bok av tilhengerne. Derav kommer betegnelsen «mormoner». Smith vant flere tilhengere på et ganske tidlig tidspunkt, inkludert medlemmer av hans egen familie. Til disse hørte hans foreldre og flere av hans søsken. Hans bror Hyrum Smith fikk en viktig posisjon i kirkens tidlige historie. Faren, som også het Joseph Smith, hadde også flere viktige verv i kirken frem til sin død i 1840.

Smith og hans første tilhengere dannet kirken i Fayette i New York i 1830. Senere ble hovedsenteret flyttet til Kirtland i Ohio. De vokste ganske raskt og begynte å bygge templer flere steder. Samfunnet ble imidlertid møtt med motstand, og de flyttet hovedsenteret til Far West i Missouri. Til sist var det i Nauvoo i Illinois. Joseph og Hyrum grunnla også en armé, som ble godkjent som en del av den amerikanske hær. I 1844 stilte Joseph Smith til presidentvalget. Senere samme år oppstod det noen problemer med myndighetene og de to brødrene ble satt i forvaring i et fengsel. Der brøt det seg inn en mobb som skjøt og drepte dem.

Etter Joseph Smiths død i 1844 tok Brigham Young, som var president for De tolv apostlers råd, raskt kommandoen og ledet mange av de troende ut på en farefull reise til Great Salt Lake i Utah, USA, og dannet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, eller Utah-kirken, som ble den største av kirkene. Den har fortsatt sitt hovedsete i Salt Lake City. Samtidig brøt flere forskjellige grupper ut av den opprinnelige kirken, men også disse er kjent som Siste Dagers Hellige eller "mormonere". Den største av disse er Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kjent som Community of Christ, og den har sitt hovedsete i Independence i Missouri.

Den spesielle varianten av kristendommen som Joseph Smith jr. grunnla i 1830, tiltrekker seg fremdeles nye medlemmer, og den største kirken har ifølge den egne kilder nå omkring 12 millioner medlemmer verden over. Den har spredt seg langt utenfor New York, hvor den fikk sin begynnelse, og er nå representert i ulike land, også Norge.

Lære

Kort tid etter at Joseph Smith grunnla sin kirke i 1830, sammenfattet han dens grunnleggende læresetninger i de 13 trosartiklene. Disse er stort sett felles for de fleste som kaller seg Siste Dagers Hellige:

1. Vi tror på Gud, den evige Fader, og på hans Sønn, Jesus Kristus, og på Den hellige ånd.

2. Vi tror at menneskene vil bli straffet for sine egne synder, og ikke for Adams overtredelse.

3. Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning, ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.

4. Vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: 1) Tro på den Herre Jesus Kristus. 2) Omvendelse. 3) Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse. 4) Håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.

5. Vi tror at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet, for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser.

6. Vi tror på den samme organisasjon som fantes i den opprinnelige Kirke, nemlig apostler, profeter, hyrder, lærere, evangelister osv.

7. Vi tror på tungemålsgaven, profeti, åpenbaring, syner, helbredelse, tydning av tungemål osv.

8. Vi tror at Bibelen er Guds ord så langt som den er riktig oversatt. Vi tror også at Mormons bok er Guds ord.

9. Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike.

10. Vi tror på Israels innsamling i bokstavelig forstand og på gjenopprettelsen av De ti stammer; at Sion (Det nye Jerusalem) vil bli bygget på det amerikanske kontinent; at Kristus personlig vil regjere på jorden, og at jorden vil bli fornyet og få sin paradisiske herlighet.

11. Vi fordrer rett til å dyrke Den allmektige Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker.

12. Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner, og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene.

13. Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige, og at vi må gjøre godt mot alle mennesker. Vi kan i sannhet si at vi følger Paulus' formaning -- vi tror alt, vi håper alt, vi har tålt meget, og vi håper å bli i stand til å utholde alt. Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.

Hellige skrifter

Ifølge Joseph Smith er Mormons Bok «den mest nøyaktige av alle bøker på jorden, og vår religions hjørnestein». Gullplatene han fikk av Moroni skal ha utgjort kilden til denne boken. Elleve andre Siste Dagers Hellige vitnet senere om at de hadde sett disse platene. Ifølge Smith ble imidlertid platene tatt opp til himmelen igjen da dokumentet var ferdig oversatt til engelsk. Den 8. trosartikkelen henviser til at også Bibelen er Guds ord - så «langt som den er riktig oversatt». De Siste Dagers Hellige diskuterer gjerne Bibelen, og baserer mye av sin teologi på den, men setter altså et forbehold om at den kan være oversatt feil, noe som gjerne kommer til uttrykk i samtale med andre troende kristne. Andre viktige bøker er Den kostelige perle og Lære og pakter. Førstnevnte brukes ikke i like stor grad i alle kirkene.

Guds rike på amerikansk jord

De Siste Dagers Hellige tror en del israelitter i gammel tid utvandret fra «det lovte land», Kanaan, og bosatte seg flere steder på nordamerikansk jord. De Siste Dagers Hellige tror at et folkeslag de kaller nephitene - lyshudede etterkommere av fortidens jøder - skal ha emigrert til Amerika omkring år 600 f.Kr. for å unnslippe Jerusalems ødeleggelse. Jesus viste seg så for dette folket i Amerika etter sin død og oppstandelse, og valgte ut tolv apostler blant dem. Noen av disse folkene ses blant annet som forfedre til den amerikanske urbefolkningen, indianerne. De Siste Dagers Hellige venter nå på at Israel skal bli gjeninnsamlet, at «De ti stammer» skal bli gjenopprettet, og at Sion (Det nye Jerusalem, jf. Johannes' åpenbaring) bokstavelig talt vil bli bygget på det amerikanske kontinent, under ledelse av Jesus Kristus. Dermed vil paradiset på jorden være gjenopprettet.

Polygami

I følge de fleste kilder hevdet Smith på ett tidspunkt å ha mottatt en åpenbaring om at man kunne praktisere polygami. Dette ble praktisert av flere medlemmer i den første tiden. Enkelte mener også at Smith aldri selv hadde forkynt og praktisert dette. De kirkesamfunnene som etter hvert ble dannet, utviklet forskjellige syn. Selv i dag er det enkelte av de minste samfunnene i USA som praktiserer polygami. Utah-kirken praktiserer ikke polygami i dag, og det gjør heller ikke de andre store samfunnene.

Splittelse

De fleste av tilhengerne fulgte Brigham Young som sin nye leder etter Smiths død. Under hans ledelse flyktet de til Utah under en lang, strabasiøs ferd. Der dannet de Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Utah-kirken), som er det største av samfunnene i dag. Men ikke alle fulgte Young, og flere andre samfunn ble dannet.

Som nevnt er den største og mest kjente av disse kirkene Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Community of Christ). Smith hadde en sønn, som også het Joseph Smith. Han var bare 11 år da faren ble myrdet. Han og moren ble værende igjen i Illinois sammen med flere av tilhengerne, og han ble deres leder da han vokste opp.

Flere andre kirker ble også til i den første tiden. Noen fulgte Sidney Rigdon, som hadde vært visepresidentkandidat da Smith var presidentkandidat. Noen av dem organiserte seg med tiden i en menighet i Pennsylvania under ledelse av William Bickerton. De ble kjent som The Church of Jesus Christ (Bickertonittene). De er imot polygami.

Noen fulgte James Jesse Strang. De slo seg med tiden ned på Beaver Island og dannet en gruppe som praktiserte polygami. Strang ble kjent som deres konge. Senere ble han skutt og drept i forbindelse med en ransaking. Disse gav opphav til noen som i dag kaller seg strangittene, og som ikke lenger praktiserer polygami.

Noen fulgte Alpheus Cutler og gav opphav til det som i dag er Church of Christ (Cutlerittene).

Noen som hadde brutt ut allerede mens Smith levde, fulgte Granville Hedrick og dannet Church of Christ (Temple Lot). De så det som sin oppgave å bygge et stort tempel i Missouri.

Den Reorganiserte Kirke har også gitt opphav til utbrytergrupper, ikke minst etter at den i den senere tid har begynt å følge en liberal teologi. Til disse hører The Restoration Church of the Latter Day Saints og The Remnant Church of the Latter Day Saints.

Det fins også flere andre grupper, de fleste små. Noen av dem praktiserer polygami. Disse gruppene finnes særlig i de sydvestlige statene.

Kritikk

De mange særegne læresetningene til de Siste Dagers Hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne; det blir henvist til Paulus' brev til galaterne 1:6-9, som fordømmer framtidige engler som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet evangelium». Noen anser Siste Dagers Hellige som en del av det man kaller nyreligiøsitet.

De fleste forskere, med både kristen og jødisk bakgrunn, anser ikke historiene om Mormon og hans sønn Moroni, samt de gamle folkeslagene nephitene og lamanitene som reelle. Det finnes ingen andre vitnesbyrd om at de har levd, verken i Palestina eller på amerikansk jord, annet enn i Joseph Smiths egne papirer. Arkeologer med mormonsk bakgrunn forsker stadig på området, for å finne bekreftelser på bokens innhold.

De Siste Dagers Hellige er også blitt kritisert for å ha rasistiske religiøse tekster som en del av den opprinnelige teologien fra 1800-tallet. I dag har kirkene ikke noen som helst rasistisk teologi eller praksis. Men en av tekstene det er blitt reagert på, er en profeti i Mormons bok som sier at indianerne ville bli «hvite og tiltalende» hvis de sluttet seg til kirken. De Siste Dagers Hellige mente at indianernes mørke hud er en forbannelse som Gud brakte over deres forfedre, og som ville bli fjernet hvis de ble omvendt. (Andre Nephis bok 5:21) Men i 1978 kunngjorde Utah-kirkens president, Spencer Kimball, «en åpenbaring fra Gud», og kasserte den rasepregete læresetningen, som blant annet hindret fargede å bli prester. En annen representant for kirken sa videre til The New York Times at «ordet ’hvite’ var en redaksjonell feil, og at det var Smiths hensikt at det i profetien skulle stå ordet ’rene’». I nyere utgaver av Mormons bok står det nå «rene og tiltalende» i disse versene.

Se også

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (den største kirken)
Mormons bok
Moroni

Eksterne kilder

Mormons bok (søkbar)
Siste Dagers Hellige.no
The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints (engelsk hjemmeside)