Serbia og Montenegro (serbisk Србија и Црна Гора Srbija i Crna Gora) var en løs føderasjon av de to republikkene Serbia og Montenegro, ofte forkortet til SCG. Statsunionen ble opprettet den 4. februar 2003 som etterfølger til den tidligere forbundsrepublikken Jugoslavia (fra 29. april 1992 kun bestående av Serbia og Montenegro). Den 21. mai 2006 ble det avholdt en folkeavstemning i Montenegro for å bestemme om republikken skulle fortsette å være i union med Serbia, eller bli en selvstendig stat. Et flertall på 55,4 % stemte for selvstendighet. 3. juni 2006 erklærte Montenegro seg uavhengig fra Serbia og unionen Serbia og Montenegro ble oppløst. Landet lå vest-sentralt på Balkan, med grenser til Ungarn i nord, Kroatia og Bosnia-Hercegovina i vest, Albania og Makedonia i sør og Bulgaria og Romania i øst.

Provinsene Vojvodina og Kosovo hadde autonom status. Kosovo har vært styrt av FN siden 10. juni 1999.

Historie

Ved delingen av Romerriket i 395 kommer dagens Serbia og Montenegro inn under Det østromerske riket (Bysants)

På 500- og 600-tallet innvandrer slaviske stammer til området. På 700-tallet slutter de seg til den ortodokse kirken.

Serbiske fyrstedømmer (Duklja (senere kalt Zeta), Rashka (Rascia) og Bosnia) opprettes som vasallstater under Bysants før 750.

1040 Zeta tilkjemper seg uavhengighet og blir et kongedømme i 1077. Zeta legger Bosnia og Rashka under seg i perioden 1090-1138.

I 1168 blir Rashka en bysantinsk vasallstat, for så å oppnå uavhengighet i 1180. Deretter overtar Rashka kontroll over Zeta, før kongedømmet Serbia deretter opprettes i 1217.

Nemanjići-dynastiet regjerer i perioden 1167-1371. Dette innleder en storhetstid. På 1200- og 1300-tallet blir en stor del av Balkan erobret - Makedonia, Bosnia, Epirus, Thessalia og Albania ("Stor-Serbia"). I 1346 krones Stefan Dušan til "Serbernes og grekernes keiser". Riksoppløsning etter hans død i 1355.

Serberne taper to viktige slag mot Det osmanske riket i 1371 og 28. juni 1389 (Kosovo Polje), mens Zeta (siden 1500 kalt Montenegro) bevarer sin uavhengighet. Fra 1459 blir Serbia en del av Det osmanske riket - en liten del i nord - i dagens Vojvodina - kommer inn under dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.

Serberne, ledet av Đorđe Petrović (Ђорђе Петровић) - med tilnavnet Karadjordjes, gjør opprør mot osmanerne i 1804 og igjen i 1815. Ved fredsavtalen i Bucureşti 28. mai 1812 oppnår Serbia autonomistatus. Fyrstedømmet Serbia etableres 21. november 1815. Den osmanske administrasjonen av området avsluttes i 1835 og de siste osmanske militære styrker forlater landet i 1867.

Ved Berlinkongressen i 1878 (som avholdes etter den tyrkisk-russiske krigen) oppnår Serbia full uavhengighet. Kongedømmet Serbia opprettes den 6. mars 1882. Etter balkankrigen i 1912-13 blir også Kosovo og Nord-Makedonia underlagt Serbia.

28. juli 1914 erklærer Østerrike-Ungarn krig etter mordet på tronfølger Franz Ferdinand i Sarajevo. Mordet ble begått av en bosnisk-serbisk nasjonalist, Gavrilo Princip (Гаврило Принцип).

Etter første verdenskrig opprettes Serbernes, kroatenes og slovenenes kongedømme 1. desember 1918 (navneendring til kongedømmet Jugoslavia den 3. oktober 1929).

Landet ble okkupert av nazistene i april 1941. Etter den annen verdenskrig tar partisanbevegelsen makten og den 29. november 1945 proklameres Den føderale folkerepublikken Jugoslavia av Josip Broz Tito.

Jugoslavia ble regjert av kommunistpartiet frem til oppløsningen på 1990-tallet. Serbia var i etterkrigstiden en av i alt 6 republikker i Jugoslavia.

For mer informasjon; se Jugoslavias historie

Politikk

Utdypende artikkel: Serbia og Montenegros politikk

Den 24. mars 1999 startet NATO bombing av mål i Serbia og Montenegro (daværende Jugoslavia) som et svar på landets krigføring i Kosovo. Bombingen pågikk i 78 døgn, frem til den 12. juni 1999.

Landets "sterke mann" Slobodan Milošević (serbisk Слободан Милошевић) ble til slutt tvunget til å gå av som president 6. oktober 2000 etter å ha startet og tapt hele 4 kriger i løpet av sin presidenttid 1989-2000.

Først etter omfattende folkelig protest mot myndighetenes forsøk på valgfusk, kunne Vojislav Koštunica (serbisk Војислав Коштуница) innsettes som lovlig valgt ny president i landet den 7. oktober 2000. Han var president frem til den 7. mars 2003.

Unionsparlamentet i Serbia og Montenegro valgte 7. mars 2003 Svetozar Marović (Светозар Маровић) som landets president. Parlamentet er sammensatt av 126 medlemmer - 91 fra Serbia og 35 fra Montenegro.

Den 3. april 2003 ble Serbia og Montenegro opptatt som det 45. medlemslandet i Europarådet. EU har også satt som krav for å bli en del av unionen, at Serbia og Montenegro utleverer de ettersøkte krigsforbryterne

Administrativ inndeling

Den territorielle/administrative inndelingen av landet er følgende :

• REPUBLIKKEN SERBIA
  • inndeles i 2 autonome provinser og Sentral-Serbia som igjen deles inn i Beograd by og 29 okrug (distrikt) som igjen er delt inn i 191 opštine (kommuner)

• • Den autonome provinsen Vojvodina
    • 7 okrug (distrikt) som igjen deles inn i 45 opštine (kommuner)
  • Den autonome provinsen Kosovo og Metohija
    • 5 okrug (distrikt) som igjen er inndelt i 30 opštine (kommuner)
  • Sentral-Serbia
    • Beograd by og 17 okrug (distrikt) som igjen er delt inn i 116 opštine (kommuner)

• REPUBLIKKEN MONTENEGRO
  • inndelt i 21 opštine (kommuner)

Geografi

Serbia og Montenegros totale flateinnhold er 102 173 km² - fordelt på 88 361 km² i Serbia og 13 812 km² i Montenegro.

I Vojvodina i nord er landskapet flatt (Den pannoniske slette), lenger sør mer fjellfylt. Ved grensen til Romania og Bulgaria ligger Balkanfjellene, i sørvest De dinariske alper. De sentrale områdene mellom fjellkjedene er preget av mange åser og daler.

I nord er vintrene kalde og somrene varme og fuktige. I sør og sørvest er det middelhavsklima med varme og tørre somre og relativt kjølige vintre. De sentrale områdene mellom fjellkjedene er mer tempererte.

Den høyeste fjelltoppen er Daravica (Ðaravica) (2656 moh.), fulgt av Crni vrh (2585 moh.). Til sammen ni fjelltopper i Serbia er høyere enn 2400 meter. Høyeste punkt i Montenegro er Durmitor (2522 moh.).

Den vakre Scutarisjøen (serbisk Skadarsko jezero, albansk Ligeni i Shkodrës) på grensen mellom Montenegro og Albania er landets største innsjø. Størrelsen er 369,7 km² (hvorav 147,9 km² ligger i Albania). Nest største innsjø er Ðerdap på grensen til Romania. Innsjøen er på 253 km² (hvorav 75 km² er i Romania).

Elven Donau (Дунав Dunav) løper 588 km gjennom landet. Begge de to største byene, Beograd og Novi Sad ligger ved denne elven. Øvrige lange elver er Nord-Morava 308 km, Sør-Morava 295 km, Ibar 272 km, Drina 220 km, Sava 206 km, Timok 202 km, Velika Morava 185 km og Tisa (Tisza) 168 km.

Økonomi

Siden 1989 er økonomien i Serbia og Montenegro preget av sterk tilbakegang. Alene i 1993 sank nasjonalproduktet med 30% i forhold til 1992, industriproduksjonen med 37% og reallønningene med 61%.

I årene etter 2001 viser økonomien igjen tegn til vekst. Bruttonasjonalproduktet i Serbia viste en realvekst på 7 % i 2004. Arbeidsledigheten er imidlertid fortsatt høy. I oktober 2004 var den på 18.5 %.

Gjennomsnittlig inntekt er i Serbia 200 euro per måned (tall fra 2004).

Mellom 1. oktober 1993 og 24. januar 1995 var inflasjonen i daværende Jugoslavia på ufattelige 5 quadrillioner prosent (et 5-tall med 15 nuller bak). Det er den verste episoden av hyperinflasjon i verdenshistorien.

Pengeseddelen med valør 500 milliarder dinar var den 29. desember 1993 verdt vel 2 norske kroner.

Montenegro avskaffet dinaren som gyldig betalinsmiddel i 1999 og innførte tyske mark (DEM), siden 1. januar 2002 euro (EUR). Tradisjonelt hadde Montenegro tidligere rundt 70% av Serbias økonomiske og sosiale nivå . Nå er både gjennomsnittlige lønninger og pensjoner dobbelt så høye som i Serbia.

Demografi

Kultur

UNESCOs verdensarvliste

5 steder i Serbia og Montenegro er med på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List)

Serbia og Montenegro | Historiske stater

Serbien-Montenegro | صربيا والجبل الأسود | Serbia y Montenegro | Serbia y Montenegru | Srbija kap O͘-soaⁿ | Сэрбія і Чарнагорыя | Srbija i Crna Gora | Сърбия и Черна гора | Sèrbia i Montenegro | Srbsko a Černá Hora | Serbia a Montenegro | Serbien og Montenegro | Serbien und Montenegro | Serbia ja Montenegro | Σερβία και Μαυροβούνιο | Serbia and Montenegro | Serbia y Montenegro | Serbio kaj Montenegro | Serbia eta Montenegro | صربستان و مونته‌نگرو | Serbie-et-Monténégro | Servje en Montenegro | Serbia e Montenegro - Србија и Црна Гора | 세르비아 몬테네그로 | Srbija i Crna Gora | Serbia e Montenegro | Serbia dan Montenegro | Serbía og Svartfjallaland | Serbia e Montenegro | סרביה ומונטנגרו | სერბია და მონტენეგრო | Serbi ha Montenegro | Sèbi ak Montenegwo | Serbija un Melnkalne | Serbija ir Juodkalnija | Servië-Montenegro | Szerbia és Montenegró | Србија и Црна Гора | Serbja u Montenegro | Serbia dan Montenegro | Servië en Montenegro | セルビア・モンテネグロ | Serbia og Montenegro | Serbia e Montenegro | Serbien un Montenegro | Serbia i Czarnogóra | Sérvia e Montenegro | Serbia şi Muntenegru | Сербия и Черногория | Serbia ja Montenegro | Ish Konfederata Sërbia dhe Mali i Zi | Serbia e Montenegru | Srbsko a Čierna Hora | Srbija in Črna gora | Србија и Црна Гора | Srbija i Crna Gora | Serbia ja Montenegro | Serbien och Montenegro | Serbia at Montenegro | ประเทศเซอร์เบียและมอนเตเนโกร | Sırbistan-Karadağ | Сербія і Чорногорія | 塞爾維亞與蒙特尼哥羅