Samisk språk

Samisk (også kalt lappisk) er en gruppe finsk-ugriske språk som har sitt utbredelsesområde i det nordlige Skandinavia (Sverige og Norge), det nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland. Rundt 20 000 etniske samer snakker ulike samiske språk.

Samenes språk er videre delt inn i flere språkformer: nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, og en del mindre samiske skriftspråk.

Samene beregnes til å utgjøre i overkant av 100 000 norske innbyggere. Samisk skriftspråk benyttes av ca. 15 % av den samiske befolkningen, og bare 30 % regnes for å bruke det samiske språket. Den samisk-kulturelle delen av Norges befolkning regnes for å være i overkant av 300 000.

De samiske skriftspråkene er hovedsakelig inndelt i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Det finnes også en mindre skoltesamisk minoritet vest for Kirkenes. Nordsamisk har en dominerende stilling. Det drives et intensivt «redningsarbeid» for å få den yngre generasjonen til å ta i bruk de to andre variantene, som brukes fra Tysfjord i Nordland og sør til Engerdal i Hedmark. Dette arbeidet har lyktes, og i dag er også lule- og sørsamisk språk i bruk hver dag i administrasjon, skole m.v. Oslo er det stedet i Norge med flest samisk-brukere. I tillegg til skriftspråket er samisk også et språk med svært mange dialekter. Ikke alle de samiske dialektene er gjensidig forståelige, mens tilgrensende dialekter er det.Samisk_utbr.png Derfor sier vi at de samiske dialektene danner et dialektkontinuum.

Offisiell status

Norge

Kultur- og kirkedepartementet har sendt forslag til endring i samelovens kapittel 3 på høring. Dagens bestemmelse i loven er: «Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord». Departementet foreslår en endring der det ikke lenger fastslås direkte i loven hvilke kommuner som utgjør området for samisk språk, men at Kongen i stedet gis myndighet til å avgjøre hvilke kommuner som skal komme inn under forvaltningsområdet. Bakgrunnen for forslaget er at Sametingsrådet i mai 2002 foretok en undersøkelse der seks kommuner som i dag ligger utenfor forvaltningsområdet for samiske språk, ble spurt om de ønsket å bli omfattet av samelovens språkregler. Kommunene var Tysfjord, Snåsa, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lavangen. Det foregår fortsatt utredninger og drøftelser i kommunene, mens Tysfjord har vedtatt at de ønsker å innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.

Sverige

Finland

Det samiske området omfatter kommunene Enontekiö, Utsjok, Enare og den nordlige delen av Sodankylä. Nordsamisk har status som offisielt språk i alle disse kommunane, og i tillegg har enare- og skoltesamisk offisiell status i Enare kommune.

Russland

Samisk (dvs. kildinsamisk) er ett av de «26 nordlige språka» i Russland, og det blir undervist i kildinsamisk i Lovozero rayon i Murmansk fylke.

Norden

Samisk har ingen formell status i Nordisk råd, men rådet publiserer likevel en del av informasjonsmateriellet sitt på nordsamisk.

Typologiske særdrag

De uralske språka er typisk agglutinerende språk, der bøyningsendelser og andre endelser settes etter ordrota. Substantiva har ikke genus (kjønn), men bøyes etter ordstamme (stammebøying). De fleste uralske språka er SOV-språk, men noen samiske språk har utvikla seg til SVO-språk. Postposisjoner er mer vanlig enn preposisjoner.

De samiske språka er de uralske språka som kanskje har utvikla seg lengst vekk fra opphavet, men har fortsatt umiskjennelige uralske særdrag.

Uralske særdrag

Fonologi
- Samiske språk har trykket på første staving i ordet. Samisk fonologi er relativt lite påvirka av germansk, til forskjell fra østersjøfinske språk, som i stor grad har overtatt et germansk foneminventar.
Morfologi
- I samiske språk har substantiv og personlige pronomen ikke genus. Son betyr både «han» og «hun».
- De samiske språka har ikke bøyningsklasser, men stammeklasser. På norsk er det umulig å vite ut fra ordrota at «grine» heter «grein» i preteritum, mens «kline» heter «klinte». I samisk gir derimot ordrota informasjon om bøyningsformene.
- Nekting blir i samisk uttrykt med et eget verb, der norsk har et adverb (ikke). I nektende setninger er det nektingsverbet ii som bøyes i person og tall, mens hovedverbet står ubøyd.
- Samisk har lokalkasus som erstatter adverb i norsk. I Mun vuolggán Osloi («Jeg drar til Oslo») og Mun boađán Oslos («Jeg kommer fra Oslo») er det kasusendelsene som forteller at Oslo er adverbial i setningen, og hvilket forhold som uttrykkes.
Syntaks
- Fraser blir bygd opp med postposisjon etter utfylling, der norsk har preposisjon før utfylling. «Om samene» heter sápmelaččaid birra.
- Samiske verb har mange infinitte former, som bli bøyd i kasus. F.eks. tilsvarer verbforma máhttime (aktio essiv av máhttit «å kunne») en leddsetning i norsk, som i Dat logai iežas máhttime buot - «Hun sa at hun kunne alt».

Særdrag som avviker fra det typisk uralske

De samiske språka har – som de østersjøfinske – vært i kontakt med germanske og baltiske språk i flere tusen år. Resultatet er at samisk har tatt opp i seg trekk som skiller dem fra andre uralske språk:

Fonologi
- Intonasjonen i særlig sørsamisk og lulesamisk er påvirka av omkringliggende norske og svenske dialekter.
Morfologi
- Der de fleste uralske språka har en rent agglutinerede struktur, har de samiske språka flere suprasegmentale morfologiske prosesser som har ført dem i flekterende retning. Den mest kjente er stadieveksling, som finnes i alle samiske språk nord for Ume älv. Samisk har en rikere stadieveksling enn finsk, idet flere konsonanter inngår.
- En annen prosess er diftongforenkling, en prosess der diftong i første staving blir påvirka av vokalkvaliteten i andre staving.
- En karakteristisk prosess i sørsamisk (som ikke har stadieveksling) er omlyd. Til forskjell fra germansk har sørsamisk sju omlydsrekker.
Syntaks
- Det mest karakteristiske draget ved samisk syntaks er at adjektivet har en egen form som brukes når det står foran substantivet. Ordet for «ny» er ođas, men «ny bil» heter ođđa biila. Av alle språk i verden er det bare i de samiske og østersjøfinske språka at adjektiva retter seg etter substantivet, uten at substantivet har genus. Opphavet til dette fenomenet er uklart, men det kan være en påvirkning fra germansk.
- Til forskjell fra ob-ugrisk og samojedisk følger samisk ikke prinsippet om «kjerne sist».

Eksterne lenker

Uralske språk | Samisk språk

Gourt Home::Gourt :: Samisk språk