Sachsenhausen-1.jpg i Sachsenhausen i 1938]] Sachsenhausen var en tysk konsentrasjonsleir som ble tatt i bruk i 1936, og var i operasjon gjennom den andre verdenskrig og frem til 1950. De siste årene som sovjetisk spesialleir.

Sachsenhausen ligger i Oranienburg, ca. 35 km nord for Berlin, den erstattet en erstattet en tidligere leir for politiske fanger som ble opprettet etter Nazistenes maktovertagelse i 1933. Leiren hadde en spesiell stilling blant tyske konstrasjonsleirer siden hovedkvarteret og utdanningen av SS-vakter lå ikke langt ifra leiren. Sachsenhausen var ikke en ren utryddningsleir, slik som Auschwitz og Treblinka, lenger øst. I 1941 fikk leiren imidlertid et eget «nakkeskuddanlegg» med portable krematorieovner som ble benyttet til å drepe 14 500 sovjetiske krigsfanger. Hitler hadde beordret at 18 000 krigsfanger skulle dø - resten av kvoten ble fylt ved at fanger sultet ihjel eller døde av sykdom. I 1942 ble det så bygget et eget «henrettelsessenter», Station Z, med kapasitet for tilintetgjørelse av mennesker i industrielt tempo. I 1943 fikk denne avdelingen også sitt eget gasskammer. Station Z ble også brukt som reserve rettersted for Berlin, særlig i forbindelse med massehenrettelser.

Gjennom hele krigen ble det i Sachsenhausen utført meningsløse medisinske eksperimenter der fanger blant annet ble utsatt for sennepsgass eller med overlegg påført dødelige sykdommer.

Camp ArbeitMachtFrei.JPG På porten inn til Sachsenhausen står det skrevet det senere beryktede sitatet "Arbeit macht frei" (arbeid frigjør).

Fra opprettelsen av leiren i 1936 til frigjøringen i 1945 satt ca. 200 000 registrerte fanger fengslet her. Leiren var planlagt med en kapasitet på 12 000 fanger, men enkelte år hadde belegget et snitt på 60 000. Man antar at 100 000 døde som følge av sykdom, underernæring, voldsutøvelse fra vokterne, grusomme medisinske eksperimenter og lungebetenelse som følge av kulden. Mange ble dessuten henrettet, blant annet Martin Niemöller. Fanger som ved ankomst ble sendt direkte til henrettelse ble ikke innregistrert i leiren, det totale dødstallet er derfor ukjent.

Det var i Sachsenhausen flest nordmenn satt fanget. 2 000 nordmenn satt fanget her, blant annet de overlevende fra Telavåg og Kvarstad-båtene. Tilsammen døde ca. 200 nordmenn i Sachsenhausen.

• Liste over kjente norske fanger:
  • Einar Gerhardsen
  • Arnulf Øverland
  • Trygve Bratteli
  • Kristian Ottosen
  • Didrik Arup Seip
  • Sverre Løberg

Før frigjøringen ble 33 000 fanger tvunget til å masjere vestover sammen med vaktene. Formålet var å eliminere fangene en masse ved å drive dem til Østersjøkysten, deretter laste dem ombord i skip som skulle senkes. Tusentalls fanger som kollapset ble skutt av SS-vaktene. De som overlevde så lenge, ble befridd av sovjetiske, amerikanske og engelske styrker i begynnelsen av mai. Omkring 3 000 mannlige og 2 000 kvinnelige fanger ble etterlatt i leiren som syke og døende.

Den 22. april 1945 ble leiren befridd av en fortropp fra 47. sovjetiske armé og 1. polske armé. Etter krigen ble Sachsenhausen drevet videre som sovjetisk spesialleir nr. 7 fram til 1950. I denne perioden ble det holdt 60 000 fanger her, for det meste tyskere, 12 000 døde.

I dag er Sachsenhausen åpen for allmenheten og bevart som et museum. Flere bygninger og konstruksjoner har overlevd, eller er blitt rekonstruert. Deriblant inngangspartiet, vakttårn, kremasjonsovner og brakker. Det finnes også en stor obelisk og statue som ble reist av sovjeterne etter krigen.

Litteratur

• Kristian Ottosen: Liv og død: Historien om Scahsenhausen-fangene, Aschehoug 1990 (Historie)

Eksterne lenker

Konsentrasjonsleirer | Tyskland | Andre verdenskrig

KZ Sachsenhausen | Sachsenhausen concentration camp | Sachsenhausen | Campo di concentramento di Sachsenhausen | זקסנהאוזן | Sachsenhausen | Sachsenhausen | Sachsenhausen