article Related Topics:
Sachsenhausen :: Sachsen :: Sachsen-Anhalt
 

Sachsen (eller Saksen, offisielt Fristaten Sachsen; tysk Freistaat Sachsen, sorbisk Swobodny Stata Sakska) er en tysk delstat nord for Bøhmen (i Den tsjekkiske republikk) og ellers grensende til Schlesien (i Polen), Bayern, Thüringen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg. Den har et areal på 18 400 km² og 4,6 millioner innbyggere. Sachsen har en mer enn tusenårig historie som hertugdømme, kurfyrstendømme og endelig kongerike, før staten i 1918 ble republikk.

Historie

Schloss.Moritzburg.Ansicht.von.Suedwest.2005.08.01.530.jpg, et av Sachsens mange vakre slott, hvor filmen Tre nøtter til Askepott ble spilt inn.]] August_III.jpg)]]

FRAUENKIRCHE UF.jpg i Dresden er verdens største protestantiske katedral.]]

Forhistorie

For de saksiske stammenes opprinnelse, se sakserne

Sachsen har noen av de største av sentraleuropeiske monumentale oldtidstempler som stammer fra det 5. årtusen f.Kr. Viktige arkeologiske funn ligger i Dresden og byen Aythra ved Leipzig.

Grunnleggelsen av den første saksiske staten

Hertugdømmet Sachsen oppstod omkring år 700 i dagens Nedersachsen og Nordrhein-Westfalen. I det 10. århundre var hertugene av Sachsen samtidig romerske konger og keisere (ottonerne eller det saksiske dynasti). På denne tiden mottok en saksisk adelsslekt, Billungene, omfattende len i Sachsen, og keiseren gav dem etterhvert tittelen hertug av Sachsen. Etter slektens utdøelse på sverdsiden falt hertugdømmet til Lothar av Supplinburg, som også ble keiser for en kort tid.

I 1137 kom Sachsen under det welfiske dynasti. Welferne nedstammet både fra Wulfhild Billung, datter av den siste Billung-hertugen, og fra Lothar av Supplinburgs datter. Hertugdømmet nådde sin storhetstid under hertug Henrik Løve, men etter hans død ble det i økende grad svekket. Henrik Løve hadde nektet å delta i sin lensherres (Fredrik Barbarossa) italienske kriger. Keiseren hevnet seg og sendte sine tropper for å avsette Henrik. I 1180 ble store deler av hertugdømmet vest for Weser avstått til fyrstbiskopen av Köln, men noen sentrale områder mellom Weser og Elbe forble under Welferne, og ble senere til hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg (det senere kongeriket Hannover). De gjenværende østlige landene, sammen med tittelen hertug av Sachsen, kom under det askaniske dynasti (som nedstammet fra Eilika Billung, Wulfhilds yngre søster) og ble delt i 1260 i de to små statene Sachsen-Lauenburg og Sachsen-Wittenberg. Sachsen-Lauenburg ble senere omdøpt til Lauenburg. Hertugen av Sachsen-Wittenberg ble anerkjent av keiseren på 1300-tallet som arving til tittelen som hertug av sakserne.

Grunnleggelsen av den andre saksiske staten

Sachsen-Wittenberg, som ligger i dagens Sachsen-Anhalt, kom under markgrevskapet Meissen og ble styrt av huset Wettin fra 1423. En ny mektig stat ble etablert, og omfattet store deler av dagens Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Selv om denne statens senter lå langt sydøst for det tidligere Sachsen, ble den referert til som Øvre Sachsen og senere simpelthen Sachsen. De tidligere saksiske territoriene ble kalt Nedersachsen.

I 1485 ble Sachsen delt da en yngre linje av Wettin-prinsene mottok landområder hovedsakelig i dagens Thüringene og grunnla en rekke små stater. En av disse linjene av Wettin-familien kom senere i besittelse av den britiske tronen. Den gjenværende saksiske staten derimot styrket sin makt betraktelig.

I 1517 innledet Martin Luther reformasjonen i Wittenberg, som da lå på sachsisk territorium. Mellom 1648 og 1650 var enkelte deler av Sachsen okkupert av Sverige. Fra 1709 til 1710 bodde den svenske kongen Carl XII. i Altranstädt like ved Leipzig.

På 1700-tallet kom hertugen av Sachsen for en tid i besittelse av Polens krone, og Sachsen og Polen var dermed i personalunion. Fra denne tiden var Sachsen kjent for sitt fremragende kulturliv. Likevel var Sachsen underlegen både Preussen og Østerrike, som presset hertugdømmet fra hver sin side.

Sachsen i det 19. og 20. århundre

Det det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806 ble Sachsen et kongerike, og kurfyrst Fredrik August III ble kong Fredrik August I. Kongen gjorde den feil å forbli lojal mot Napoleon for lenge, og ble tatt til fange og hans landområder beslaglagt av de allierte (Preussen, England, Russland m.v.) i 1813. Meningen var at Preussen skulle annektere Sachsen, men på grunn av motstand fra Østerrike, Frankrike og Storbritannia ble Fredrik August gjeninnsatt på tronen ved Wienerkongressen, men Sachsen måtte avstå den nordlige delen av kongeriket til Preussen. Disse områdene ble til den preussiske provinsen Sachsen (dagens Sachsen-Anhalt). Det gjenstående kongerikets grenser er i hovedsak de samme som idag.

I det 19. århundre var Sachsen en av de regioner som opplevet en rask industrialisering. Sachsen hadde en lang tradisjon innen arbeiderbevegelsen, og det sosialdemokratiske partiet SPDs forgjenger ADAV ble grunnlagt i Leipzig. Under revolusjonene i 1848-49 var Sachsen et viktig revolusjonært senter, og anarkister som Mikhail Bakunin og demokrater som Richard Wagner og Gottfried Semper deltok i mai-opprøret i Dresden i 1849.

Sachsen sluttet seg til det tyske keiserriket som ble dannet i 1871. I 1918 måtte Wettin-familien abdisere og Sachsen ble republikk under navnet Fristaten Schsen. Sachsen ble okkupert av Sovjetunionens militære styrker ved den annen verdenskrigs slutt, og inkorporert i den sovjetiske klientstaten DDR. Sachsen som stat ble oppløst av okkupantene i 1952 og inndelt i tre distrikter. I 1989 begynte den demokratiske revolusjonen mot DDR-regimet i Leipzig med Montagsdemonstrationen (mandagsdemonstrasjoner). I 1990 ble fristaten Sachsen gjenopprettet. I tillegg til sitt tidligere territorium ble enkelte schlesiske områder rundt byen Görlitz som hadde tilhørt Preussen innlemmet i Sachsen

Demografi

Befolkningen i Sachsen er hovedsakelig etterkommere av sakserne og andre germanske stammer. Dessuten lever den største delen av det vestslaviske sorbiske folket i Sachsen, og sorbisk språk brukes som administrasjonsspråk sammen med tysk i noen områder.

Naturgeografiske regioner

Leipziger Tieflandsbucht

Det vidstrakte låglandet omkring Leipzig, som strekker seg sørover mot Altenburg, sank inn i løpet av tertiær, og ble oversvømt av Nordsjøen. Etter at havet trakk seg tilbake, ble mye av området omdanna til myrer og våtmarker, som igjen har gitt opphav til brunkullagene i regionen. De største istidene i kvartær strekte seg så langt sør som til Leipzig – den sørligste endemorenen fra kvartærtida ligger ved Rückmarsdorf. Foruten tallrike moreneavsetninger preges regionen av elvesletter. Elveslettene er stedvis dekt av blandingsskog; ellers er regionen særs skogfattig.

Gjennom de siste 150 åra har dagdrift etter brunkull satt sitt preg på store områder. I dag ligger mange av dagbruddene forlatt, eller de er forsøkt tilbakeført til skog- eller jordbruksdrift.

Nedenfor Grimma er Muldas elveslette et rikt våtmarksområde med meandere og kroksjøer. Øst for Mulda stiger landet mot de karrige og sandige Dübener Heide og Dahlener Heide.

Erzgebirgforlandet

Sør for Leipziger Tieflandsbucht stiger landskapet mot Erzgebirgsvorland, som er et platå på 300-350 m.o.h. Området ligger mellom Zwickau i vest og Flöha i øst. Platået gjennomskæres av dalførene til Zwickauer og Freiberger Mulde, Flöha og Zschopau, mange steder med bratte, skogkledde dalsider. Platået er dekt med løssleire, og er for en stor del oppdyrka og har et heller ensformig preg.

Erzgebirge

Verschneites Erzgebirge.JPG | Erzgebirge er den sørligste og mest fjellrike delen av Sachsen. Erzgebirge stiger i vest fra Vogtland uten noen skarp grense, og faller i nordøst like udramatisk mot Elbedalsonen. Området framstår som ei høgslette med til dels dypt nedskårne elvedaler. Høgeste punkt i Erzgebirge – og i hele Sachsen – er Fichtelgebirge på grensa til Tsjekkia (1214 m.o.h.)

Erzgebirge er et resultat av platebevegelser som fant sted i tertiær for ca. 30 mill. år sia, da hele området ble heva mer enn 1000 m og skråstilt mot nordvest. Gjennom de siste 1-2 mill. år har elvene som renner mot nord over dette skråstilte platået skåret seg dypt ned i underlaget. Særlig markert er Flöhadalen, som deler Erzgebirge i en østlig og en vestlig del. Virkelig fjellkjedepreg har området der erosjonen har etterlatt kun smale høyderygger mellom nabodaler.

Dalsidene er skogkledd, mens platået for det meste er oppdyrka til åker eller beite, særlig i øst.

Vogtland

Vogtland på grensa mot Thüringen og Bayern er – som Erzgebirge – et platå som er heva mest i sør og danner ei slak helling mot nord. Weisse Elster, Trieb og Göltzsch har erodert djupe daler i platået. Den naturlige blandingsskogen er i nyere tid erstatta med gran. I grensetraktene mot Thüringen kjennetegnes landskapet av rask veksling mellom skog og åpent land.

Niederlausitz

Landskapsbildet i Niederlausitz er lite markant. Høgdedrag av hardere bergarter, som Schwarze Berg (413 m) og Hutberg (293 m) stikker opp over de flate omgivelsene. Jorda er utvaska og lite fruktbar, og skogbildet domineres av furu. Den sterke utnyttelsen av brunkulleiene har endra områdets karakter betraktelig, særlig omkring Hoyerswerda.

Oberlausitz

Oberlausitz byr på et særdeles avvekslende landskapsbilde. Berggrunnen er overveiende granitt, som har gitt opphav til vidt bølgende høydedrag mellom Dresden, Görlitz og Zittau. Selv de høyeste toppene – Faltenberg på 587 m og Czorneboh på 554 m – er prega av rolige overflateformer. Det moderate relieffet og fraværet av djupe daler har bidratt til en sterk jordbuksmessig utnyttelse, og granskog av noe omfang finnes bare i vest og på bergryggene i det indre av området. Den eldre berggrunnen er gjennomsatt av basaltkjegler som står opp som enkeltstående høgdedrag (Burgberg Stolpen, Löbauer Berg og Landeskrone Görlitz). På den mer næringsrike jorda her vokser lauvskog.

Elbedalsonen

Den saksiske delen av Elbedalen strekker seg fra Riesa i nordvest over Meissen og Dresden mot Bad Schandau i sørøst. Elbedalen skiller seg klart fra platålandskapet på begge sider av dalen. I de sørvendte dalsidene mellom Pillnitz og Meissen er både lokalklima og jordsmonn svært godt, og her finnes sachsens eneste vinområde av betydning.

Den mest særprega delen av Elbedalen og et av Sachsens vakreste landskap er elbesandsteinsbergene (Elbsandsteingebirge) mellom Pirna og grensa mot Tsjekkia – også kalt «Sachsens Sveits» (Sächsische Schweitz). Her har Elben med sideelver arbeidet seg ned i løsere sandsteinslag overlagret av mer motstandsdyktige lag, og på den måten etterlatt et labyrintisk byggverk av mer enn hundre meter høge, loddrette sandsteinsvegger over et område på flere hundre km².

Vegetasjonen i elbesandsteinsbergene er like omskiftelig som landskapet. Varmekrevende bestand av vintereik kjennetegner områdene nærmest Elben. Oppe på de gjenstående partiene av den gamle overflata byr den porøse sandsteinen på halvørkenaktige vekstvilkår med furuskog. I de høgereliggende østlige områdene finnes bøkeblandingsskog.

Administrativ inndeling

Fristaten Sachsen er et av de få forbundslanda som har en mangehundreårig historie som suveren stat. I 1952 oppløste myndighetene i DDR Sachsen som land, og erstattet det med de tre distriktene (Bezirke) Leipzig, Karl-Marx-Stadt (Chemnitz) og Dresden. Deler av Thüringen (omkring Altenburg), Sachsen-Anhalt (vest og nord for Leipzig) og Brandenburg (mellom Torgau og Görlitz) ble lagt til disse distriktene.

Ved nyordningen av forvaltningen i 1990 ble fristaten gjenopprettet ved en sammenføyning av distriktene Leipzig, Chemnitz og Dresden. Området omkring Altenburg ble igjen overført til Thüringen, mens områder omkring Hoyerswerda og Weisswasser ble lagt til Sachsen. Landshovedstad ble Dresden. Her ligger parlament og regjeringskontorer såvel som de fleste av landets viktige administrative organer.

Fristaten Sachsen er etter en omstrukturering i 1994-95 delt i de tre fylkene(Regierungsbezirke) Leipzig, Chemnitz og Dresden, som igjen er delt i til sammen 22 kretser (Landkreise) og 7 kretsfrie byer.

Kretser

Landkreise_Sachsen.png

Kretsfrie byer

Byer og forsamlinger

Sachsen består av til sammen 511 politisk sjølstendige byer og forsamlinger (Gemeinden). Disse fordeler seg som følger: 7 kretsfire byer, 35 store kretsbyer (Große Kreisstädte) og 469 øvrige kretstilhørige forsamlinger (136 byer og 333 forsamlinger). Interkommunalt samarbeid er utbredt: Mange byer og forsamlinger har gått sammen om å opprette fellesadministrasjoner (Verwaltungsgemeinschaft eller Verwaltungsverband).

Største byer
By Krets Folketall pr.
31.7.2005
Leipzig kretsfri 499.199
Dresden kretsfri 489.700
Chemnitz kretsfri 247.460
Zwickau kretsfri 98.335
Plauen kretsfri 69.281
Görlitz / Zhorjelc kretsfri 57.884
Hoyerswerda / Wojerecy kretsfri 43.302
Freiberg Freiberg 43.434
Bautzen / Budyšin Bautzen 42.294
Pirna Sächsische Schweiz 40.178
Freital Weißeritzkreis 39.141
Riesa Riesa-Großenhain 36.848
Radebeul Meißen 33.026
Meißen Meißen 28.532
Limbach-Oberfrohna Chemnitzer Land 26.970
Zittau Löbau-Zittau 25.638
Glauchau Chemnitzer Land 26.179
Delitzsch Delitzsch 27.945
Weißwasser / Běła Woda Niederschlesischer
Oberlausitzkreis 		21.797
Werdau Zwickauer Land 24.430
Annaberg-Buchholz Annaberg 23.123
Coswig Meißen 22.365
Reichenbach im Vogtland Vogtlandkreis 22.164
Crimmitschau Zwickauer Land 22.330
Markkleeberg Leipziger Land 23.718
Döbeln Döbeln 21.356
Auerbach Vogtlandkreis 21.246
Borna Leipziger Land 22.657

Politikk

Sachsen er en forholdsvis konservativ delstat. CDU er absolutt største parti. Landdagen er Sachsens parlament og har 124 seter. Ved delstatsvalget 19. september 2004 ble følgende partier representert i parlamentet:

Neste valg er høsten 2009. Sachsen har 4 stemmer i Forbundsrådet.

Regjering

Siden 18. april 2002 er Georg Milbradt statsminister i Sachsen. Han leder en koalisjonsregjering av CDU og SPD og hans kabinett består av

Næringsliv

Historikk

I Sachsen utvikla det seg allerede i middelalderen en stor, alternativ næringsveg til det vanlige sjølforsyningsjordbruket. De rike malmforekostene i Erzgebirge har fra 1100-tallet og langt opp mot vår egen tid vært en grunnpillar i Sachsens næringsliv. Som en følge av gruvedrifta oppsto ulike handverk og handel, og på 1400-tallet var Leipzig blitt et handelssentrum av europeisk rang. I perioder med nedgang i bergverkene falt befolkninga tilbake på ulike former for spesialiserte handverk, og den dag i dag sysselsetter leketøysproduksjon, kniplingsbroderi, veving og instrumentbygging et betydelig antall i småbedrifter eller som hjemmeproduksjon.

1800-tallet brakte industrialisering i stor stil til Sachsen. Tekstil- og maskinindustri, seinere finmekanikk, elektroindustri og – for Dresdens vedkommende – grafisk industri fikk et slikt oppsving at Sachsen før 2. verdenskrig var en førende industriregion i Tyskland med stor innovasjonsgrad. I Sachsen så speilreflekskameraet, reiseskrivemaskinen og det første moderne kondom dagens lys.

I DDR-perioden endra industrimønsteret seg lite. Sachsen sto for hele 40% av industriproduksjonen i Øst-Tyskland, og hovedvekten lå på tekstilindustri, bilproduksjon (Trabant) og annen mekanisk industri. Før «die Wende» var over halvparten av de yrkesaktive sysselsatt i industrien.

Omstilling etter 1990

Etter Tysklands samling ble det raskt klart at store deler av den saksiske industrien var lite konkurransedyktig. Mange virksomheter hadde vært nesten utelukkende retta mot det sovjetiske og østeuropeiske markedet, og da dette falt sammen, fikk mange bedrifter store problemer. I perioden 1989 til 2004 falt tallet på industriarbeidsplasser fra 1,5 millioner til 550 000. Likeledes falt sysselsettinga i jordbruket kraftig, og sjøl om det er skapt 100 000 nye arbeidsplasser i tjenestesektoren, har Sachsen i åra etter die Wende tapt nesten 1 million arbeidsplasser.

Sachsen har hatt en viss suksess med å trekke til seg store internasjonale selskaper i seinere år. Volkswagen har overtatt bilproduksjonen i Zwickau, og har åpna sin «glassfabrikk» i Dresden. I Eilenburg har det finsk-svenske skogindustriselskapet Stora Enso reist en av Europas største og mest moderne papirfabrikker (Sachsen Mill). Svenske Vattenfall har kjøpt seg tungt inn i energiproduksjonen, og driver flere moderne varmekraftverk øst i landet. Som et eksempel på nyetablering i tjenestesektoren kan nevnes postordrefirmaet Quelles gigantanlegg for pakking og vareforsendelse i Leipzig.

I forhold til de andre nye statene i det tidligere Øst-Tyskland innehar Sachsen fortsatt en ledende stilling, og den årlige veksten i bruttoinnlandsproduktet har sia 1991 ligget på nærmere 5%.

Industri

Transportmidler og annen mekanisk industri er stadig en viktig bransje i Sachsens industri, sjøl om den i antall sysselsatte har gått markant tilbake. Tyngdepunktet for denne ligger langs aksen Chemnitz-Zwickau. Leipzig er et sentrum for grafisk industri, men også maskinindustri, mens Dresden utmerker seg med elektromekanisk og elektronisk industri. Ellers har den en gang så velutvikla stålindustrien og annen tungindustri gått merkbart tilbake etter die Wende.

For øvrig sysselsetter nærings- og nytelsesmiddelindustrien mange over hele landet. Tradisjonelt har de mer perifere delene av Sachsen (Erzgebirge, Vogtland og Oberlausitz) spesialisert seg på handverk og småindustri av forskjellig slag, som leketøysproduksjon, instrumentbygging og tekstiler.

Gruvedriften i Erzgebirge har århundrelange tradisjoner, men hadde allerede før krigen i lang tid vært i tilbakegang. De siste gruvene (Altenberg og Ehrenfriedershof) ble lukket i 1991. I DDR-perioden opplevde Erzgebirge en ny form for gruvedrift, nemlig brytinga av uranholdig malm, ved det tysk-sovjetiske selskapet Wismut. En periode var Wismut den tredje største uranprodusenten i verden, og hele produksjonen gikk til den sovjetiske militære og sivile atomindustrien. Etter at virksomheten opphørte, har forbundsstaten overtatt ansvaret for sikring og rehabilitering av de radioaktivt forurensa feltene og produksjonsanleggene.

Sachsens viktigste energikilde er som før brunkullet. I dag er produksjonen konsentrert til tre store anlegg, og det offentlige har påtatt seg store utgifter med å rehabilitere nedlagte brunkullfelt.

Jordbruk

Det saksiske jordbruket har siden 1945 gjennomgått to store strukturomlegginger. Under DDR-tida ble nesten alt jordbruk nasjonalisert og organisert gjennom ca. 800 store landbrukskollektiver (LPG-er). Etter oppløsninga av DDR er disse dels omgjort til ca. 650 agrarforetak, dels til ca. 8000 private gardsbruk. Samtidig er jordbruket blitt kraftig effektivisert. Hovedproduktene fra det saksiske landbruket er korn, ost og frukt – særlig epler. I husdyrholdet har det vært ei omlegging fra svinehold til fedrift, men husdyrtallet er gått kraftig tilbake etter 1990.

Turisme

Sachsen har på grunn av sine naturskjønnheter et stort potensiale for turisme. Naturlig nok er reiselivsnæringa ennå ung, men det har vært en fordobling i antall besøkende til Sachsen i siste tiårsperiode. Med opprettelsen av turistruter som Sächsische Silberstrasse og Sächsische Weinstrasse og utbygging av sykkelvegnettet håper en at tilstrømninga skal fortsette å øke i de kommende åra.

Språk og kultur

Språket som brukes i Sachsen, hovedsakelig meissiske og lausitzske dialekter, hører til den østmiddeltyske dialektgruppen. Det eksisterer også vogtlandske og erzgebirgske dialekter som blandingsformer med østfrankisk og nordbayersk.

Religion

Sachsen er overveiende protestantisk (evangelisk-luthersk), og andelen katolikker er forholdsvis liten. Andre religioner som islam og jødedom er også representert. Som følge av 40 års kommunisme er imidlertid større deler av befolkningen i vesentlig grad sekularisert, og kirkesøkningen er betydelig mindre enn i det vestlige Tyskland.

Kultur

Arkitekter med tilknytning til Sachsen: George Bähr.

Bildende kunstnere med tilknytning til Sachsen: Caspar David Friedrich, Max Klinger, Ernst Ludwig Kirchner, Oskar Kokoschka, Otto Dix.

Forfattere med tilknytning til Sachsen: Erich Kästner, Gotthold Ephraim Lessing, Karl May, Stefan Heym. Familien Tolkien (bl.a. J.R.R. Tolkien) stammet fra Sachsen.

Komponister med tilknytning til Sachsen: Johann Sebastian Bach, Robert Schumann, Heinrich Schütz, Richard Wagner, Felix Mendelssohn-Bartholdy.

Eksterne lenker

Tyske delstater

Sakse | ساكسونيا | Saksonija | Саксония | Saxònia | Sasko | Sachsen | Sachsen | Saksimaa | Σαξωνία | Saxony | Sajonia | Saksio | زاکسن | Saxe | Saxonia - Sachsen | 작센 주 | Saska | Sachsen | Sassonia | סקסוניה | საქსონია | Saxonia | Saksija | Saksonija | Szászország | Саксонија | Saksen (deelstaat) | ザクセン州 | Sassen (Bundsland) | Saksonia | Saxônia | Saxonia | Саксония (федеральная земля) | Saxony | Sasko | Саксонија | Saksonija | Saksi (osavaltio) | Sachsen | Sachsen | Саксонія | 萨克森

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Sachsen".

Home Page • arts • business • computers • games • health • hospitals • home • kids & teens • news • physicians • recreation• reference • regional • science • shopping • society • sports • world