Rød fluesopp

Rød fluesopp er en stilksporesopp av slekten Amanita. Navnet kommer fra dens bruk som insektmiddel.

Kjennetegn

Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12-15 cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30 cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. De hvite flekkene rundt er restene etter membranet (velum) som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5-20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.

Habitat

Rød fluesopp lever i symbiose med trær, og vokser på røtter i forskjellige løv- og barskoger. Den trives oftest best sammen med bjørk eller gran. Den forekommer også utenfor skogen, for eksempel i parker og andre plasser der det finnes trær i nærheten. I tillegg er dette en sopp som enkelt kan importeres til andre land og inngå symbiose med andre tresorter.

Varieteter

Varieteter som ligner utseendemessig på arten Amanita muscaria finnes, hvor forskjellen hovedsakelig ligger i fargen:

var. alba er hvit og forekommer i de nordligste delene av Nord-Amerika
var. flavivolvata er rød, med gule vorter, og forekommer fra sydlige Alaska til Andes-regionen i Colombia.
var. formosa (lite utforsket Europeisk var.) er orange-gul.
var. guessowii er gul til orange, med senter av hatten mer orange/rødaktig enn rundt kanten. Forekommer i de nordligste delene av Nord-Amerika
var. persicina varierer mellom rosa og orange med svake eller ingen rester av av membranet på stammen eller kolben
var. regalis er leverbrun og har gule vorter (Nå listet som egen art, brun fluesopp (Amanita regalis).

Kjemi

Den inneholder flere hallusinogene og potente stoffer: ibotensyre, muskimol, muskazon og muskarin, hvor muskimol er den mest betydningsfulle. Muskarin, som ble oppdaget i 1869, var lenge antatt å være det hallusinogene virkestoffet. Dette ble avkreftet da forskere på 60-tallet fant ut at det var ibotensyre og muskimol. Forgiftningen synes å utarte seg forskjellig fra individ til individ. I tillegg varierer innholdet av de forskjellige stoffene fra sopp til sopp, samt når på året de er plukket. De typiske symptomene på forgiftning er:

sanseforvrengninger,
problemer med å skille mellom drøm og virkelighet
visuelle forstyrrelser
nedsatt evne til å skille mellom store og små ting (små gjenstander kan oppleves som enorme)
muskelkramper, rykninger
intens varme i kroppen, svette
kvalme, oppkast og hodepine er også vanlig

I noen tilfeller blir oppførselen til personen beskrevet som manisk, til tider som gal. Det er svært sjelden at denne rusen beskrives som behagelig. Det er vanlig å tro at rød fluesopp er dødelig, men dødsfall forbundet med denne er meget sjeldne. Enkelte bøker gir også inntrykk av dette. Fatale doser har blitt rapportert i Nord-Amerika, da med varianten guessowii.

Bruk

Rød fluesopp har blitt rapportert helt til nyere tid som enteogen i Øst- og Vest-Sibir, i ritualer med formål å kommunisere med åndeverden. De aktive ingrediensene blit utskilt i urinen til den som konsumerer soppene. Det har derfor i noen tilfeller vært praksis at sjamanen spiser soppene først, for å så la andre i stammen drikke urinen. Sjamanen renser da vekk de mest giftige stoffene (svette og rykninger blir forårsaket av muscarine, som ikke er tilstede i urinen). Soppene blir aldri konsumert rå, men i sol-tørket form hvor de halusinogene stoffene er mer konsentrert (ibotensyre blir omdannet til det langt mindre giftige stoffet muscimol). I tillegg har den blitt brukt som insektmiddel, i knust form blandet med melk.

Mytologi og religion

Korjakkene, et Siberiansk folkeslag, har en historie om fluesoppen (wapaq) som gjorde Store Ravn i stand til å bære en hval tilbake til havet der den hørte hjemme. Historien forteller også om guddommen Vahiyinin («Eksistens»), som spyttet på jorden. Spyttet ble til wapaq, og fråden (saliva) ble til vortene. Etter å ha oppleved kraften til wapaq, Ravn ble så oppmuntret at han ba den om å vokse for alltid så hans barn, folket, kunne lære fra den.

Det er også en utbredt tro at rød fluesopp er Soma, som er omtalt i de vediske skriftene i Hinduismen, selv om bevisene for dette er ganske tynne.

Hageornamenter, og barns bildebøker viser ofte gnomer og feer sittende på røde fluesopper, og det er heller uvanlig at andre sopper har denne rollen. Hvordan denne tradisjonen oppstod er et tema for spekulasjon. I Alice i Eventyrland av forfatteren Lewis Carroll, fortelles det om Alices mer eller mindre bisarre opplevelser i drømmeriket. Kålormen, som har en sentral rolle i historien, forteller Alice at hun kan bli vekselvis stor eller liten alt etter hvilken side av soppen hun spiser av. Det spekuleres derfor i at Carroll må ha kjent til beretningene om bruk av rød fluesopp i Sibir, og dens evne til å forvrenge oppfatningen av størrelser.

Samuel Ödmann (25 desember 1750 - 2 oktober 1829, Svensk teolog, ga i 1784 ut avhandlingen «Forsök att ur naturens historia förklara de nordiske kämpars berserks-gång». Ödmann prøvde her å forklare vikingenes berserkgang som en slags rus basert på fluesopp. Hans hypotese bunner på den tyske naturforskeren G.W. Stellers beretning om de sibirske folkeslagenes bruk av rød fluesopp som rusmiddel, noe han oppdaget på en ekspedisjon i Nord-Sibir ti år tidligere. Denne hypotesen har blitt bevist og tilbakevist med jevne mellomrom.

Eksterne lenker

Skivesopper