Psoriasis artritt er også kalt for psoriasisleddgikt, og er en gikttype som forbindes med den kroniske hudsykdommen psoriasis. Sykdommen gir inflammasjon i ledd og omkringliggende vev. Inflammasjon betyr en betennelse, men uten at bakterier eller virus er involvert.

Om sykdommen

---

5-10 prosent av parienter med psoriasis får også psoriasis artritt. Den oppstår i 30-50 års alder gjevnt fordelt mellom kjønnene. Psoriasis artritt kan komme før hudsymptomer, men normalt kommer utslettet først.

Symptomer er morgenstivhet, generelle smerter og stivhet i leddene ved bevegelse, hevelse og eller varmeøkning i ledd, trykkømhet over ledd, muskler og senefester foruten tretthet og slapphet.

Blodprøver kan ikke vise om en har psoriasis artritt, men en kan se om sykdommen er aktiv eller passiv.

Hud- og neglforandringer som er karakteristiske for psoriasis må være tilstede for at en helt sikker diagnose kan stilles. En blodprøve for revmatoid faktor er negativ i omkring 95 prosent av pasientene med psoriasis artritt, og hvis den er tilstede er nivået for lavt. Forhøyet senkning, mild anemi og forhøyet nivå av urinsyre i blodet kan ses hos noen pasienter.

Karakteristiske trekk ved sykdommen er blant annet røde hissige ledd og hender, negleforandringer, ett eller flere hovne ledd, leddgiktfaktor finnes ikke i blodet og hovne tær.

Hovedtyper

---

Psoriasis artritt deles i fem hovedkategorier:

• Ledd. Involverer hovedsakelig ytterleddene i fingre og eller tær, som en følge av at en mangler revmatoid faktor i blodet.
• Asymetrisk. Involverer flere ledd i armer og ben, men ikke nødvendigvis i de samme leddene på venstre og høyre side av kroppen.
• Symmetrisk. I mange ledd som likner revmatoid artritt (vanlig leddgikt). Artritten sitter i samme ledd på begge sider av kroppen.
• Mulitans. En sjelden men veldig ødeleggende form som fører til ødeleggelse av benstrukturen. Svært sjelden er en også disponert for Becherevs sykdom, men må da ha vevstypen HLA-B27.
• Spondylitis. Sitter i ileosakralleddene (bekkenleddene) og ryggraden.

Artritt kan gi revmatiske øyeproblemer og inflammasjon der muskler og leddbånd er festet til benet og fører til lokal smerte, for eksempel i hælene.

Årsak

---

Årsaken til at en får psoriasis artritt er ukjent. En vet at den genetiske faktor spiller en rolle.

Såkalte vevstypeantigener viser en sterk sammenheng med spesielle typer leddgikt. For eksempel her vevstypeantigenet HLA-B27 vært forbundet med sykdom i ryggraden og i psoriasis artritt. 40 prosent av pasientene med psoriasis artritt kan ha en familiehistorie med hud- eller leddsykdom.

Behandling

---

Behandlingen begynner med såkalte betennelsesdempende medisiner (NSAIDS, Non Steroidal Anti-Inflammatory Drugs). Langsomtvirkende medisiner som virker inn på selve sykdomsprosessen kan være nødvendig for psoriasis artritt som ikke reagerer positivt på behandling med NSAIDS.

Flere midler finnes med svært varierende resultat fra pasient til pasient.

For mange parienter er det viktig med fysioterapi og ergoterapi. Kirurgi kan være nyttig hvis ledd blir ødelagte til tross for aggressiv medikamentell behandling.

Kilder: Blant annet Norsk Psoriasisforbund

Eksterne kilder

---

• Norsk Psoriasisforbund

Sykdommer | Dermatologi

Psoriasis-Arthritis | Psoriatic arthritis | Psoriasis#Arthrite psoriatique