Proturer er meget små, vingeløse insekter, mellom 0,5 og 2 mm. De første proturer ble oppdaget så seint som i 1907. På norsk kalles de bare proturer. Men navnet kan oversettes med «enkelt hale».
De mangler øyne og antenner, derfor bruker de frambeina som sanseorgan. For å gå, brukes det mellomste og det bakerste beinparet. De fleste er hvite av farge, og nokså langstrakte av utseende. De mangler haletråder (som hos tohaler) og «sprettgaffelen» (som hos spretthaler).
Proturer finnes i jord, mose, råtnende trær, under bark, plantestrø og i vissent løv. Helst foretrekker de litt kjølige og fuktige steder.
Parring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.
Proturer har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadie. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom fem hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.
Nomenklaturen for familiene innen Proturer, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).
Proturer | Beintastler | Proturan | Protura | Protura | Protura | Protura | カマアシムシ | Pierwogonki | Trevfotingar
This article is licensed under the GNU Free Documentation License.
It uses material from the
"Proturer".
Home Page • arts • business • computers • games • health • hospitals • home • kids & teens • news • physicians • recreation• reference • regional • science • shopping • society • sports • world