Oslo (kalt Christiania 1624-1877 og Kristiania 1877-1925) er hovedstaden i Norge, landets største by, og både en kommune og et fylke. Nabokommunene til lands er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, i sør Enebakk, Ski og Oppegård, og til sjøs i sør Nesodden.
Oslo blir også kalt Tigerstaden. Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.
Byen har et areal på 454 km², og Oslo kommune har 541 822 innbyggere per 1. april 2006, 11,6 % av befolkningen i Norge. Bybebyggelsen Oslo omfatter også det bebygde sammenhengende arealet i flere tilliggende kommuner i Akershus, og har til sammen 811 688 innbyggere fordelt på 276,99 km². Høyeste punkt er Kjerkeberget, 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er Byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er Bystyret. Bystyret består av 59 representanter. Flertallet i bystyret utgjøres i perioden 2003-2007 av Høyre og Fremskrittspartiet.
Byrådet er Oslos regjering – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Byrådene trenger ikke være medlem av Bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier.
Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for Bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen.
Hver bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.
Karl_johan_statue_1.jpg. Statue utenfor slottet.]]
De 15 bydelene er:
| Bydel | Folketall |
| Gamle Oslo | 34 579 |
| Grünerløkka | 36 779 |
| Sagene | 28 816 |
| St. Hanshaugen | 26 728 |
| Frogner | 45 042 |
| Ullern | 26 977 |
| Vestre Aker | 40 424 |
| Nordre Aker | 40 235 |
| Bjerke | 24 256 |
| Grorud | 24 617 |
| Stovner | 28 109 |
| Alna | 43 612 |
| Østensjø | 42 484 |
| Nordstrand | 42 939 |
| Søndre Nordstrand | 33 088 |
| Sentrum | 495 (*) |
| Marka | 1 596 (*) |
| Uoppgitt | 1 110 |
| Totalt | 521 886 |
Byen har følgende store militære avdelinger:
I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:
Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og flere frie menigheter som Oslo Vineyard og Oslo Kristne Senter.
De største kirkesamfunnene er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen. *
Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004 * fantes det
Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000 og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000. Byen lå ved utløpet av elven Alna. Opprinnelsen til navnet Oslo er omstridt. Det har intet å gjøre med «Loelva», et elvenavn som ble konstruert av Peder Claussøn Friis i 1613 for å forklare byens navn som «Loens os». Siste ledd er sikkert; det betyr slette eller engslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Ásló og Ósló, og den første formen er antagelig den eldste. Det tyder på at første ledd enten hentyder til åsen rett ved byen, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud. De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».
Oslo ble Norges hovedstad omkring år 1300 under kong Håkon V Magnusson, som også anla Akershus-borgen og gjorde den til residens. Under unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Etter en ødeleggende brann i 1624 ble byen flyttet til motsatt side av Bjørvika og gjenreist i mur etter krav fra kong Christian IV og samtidig omdøpt til Christiania (mellom 1877 og 1925 skrevet Kristiania). Det opprinnelige navn Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925. Byen ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst.
1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Nye bydeler vokste fram for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret.
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da nabokommunen Aker ble innlemmet. Byens rådhus sto ferdig i 1950.
Hovedsteder i Europa | Oslo | Fylker i Norge | Byer i Norge | Vertsbyer for vinter-OL
أوسلو | Осла | Oslo | Осло | Oslo | Oslo | Oslo | Oslo | Oslo | Όσλο | Oslo | Oslo | Oslo | اسلو | Oslo | Oslo | 오슬로 | ओस्लो | Oslo | Oslo | Oslo | Oslo | Ósló | Oslo | אוסלו | Oslo | Asloa | Oslo | Oslo | Oslas | Oslo | Oslo (hoofdstad) | オスロ | Oslo | Oslo | Oslo | Oslo | Осло | Oslo | Oslu | Oslo | Oslo | Oslo | Осло | Oslo | Oslo | Oslo | ออสโล | Oslo | Oslo | 奥斯陆