Det norske flagget inneholder et mørkeblått kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre skandinaviske flagg.

Handelsflagget har forholdet 22:16 og statsflagget har forholdet 27:16. Flaggene skal ha følgende proporsjoner:

Rødfargen skal være PMS 032 U og blåfargen PMS 281 U i Pantone-fargesystemet, henholdsvis #EF2B2D og #002868 i RGB-systemet.

Historie

I antikken og middelalderen var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg og kongens flagg var det som hele landet skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at Sankt Olav brukte et hvitt merke med en slange i under slaget ved Nesje. Før dette hadde ravnen og dragen vært i bruk. Magnus den Gode brukte det samme merket som Sankt Olav og Harald Hardråde brukte en ravn. Kong Inge I brukte ei rød løve på gylden bakgrunn og Sverre brukte ei ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson brukte ei gull løve med krone og øks på rød bunn fra 1280 og dette flagget, som er identisk med dagens kongeflagg, ble brukt av alle norske konger og var Norges flagg siden. Den eldste sikre avbildningen er hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Løvebanneret vaiet blandt annet over Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble den norske løven plassert i fanene til all norske regimenter. Det norske løvebanneret ble også brukt på skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet. På 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Dannebrog skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748.

Norge brukte fra og med 1600-tallet det danske flagget på grunn av unionen med Danmark. Den selvstendige norske stat innførte i 1814 riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. Man kan driste seg så langt som å si at Norge kun var uten eget nasjonalflagg i 66 år altså fra 1748 til 1814. I 1815 ble det innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det svenske flagget med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen, det øvre feltet nærmest stangen. I 1818 fikk rikene også et unionelt handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige.

I 1821 tegnet stortingsmann Fredrik Meltzer det norske flagget som vi kjenner det i dag. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, USA og Nederland. Anekdoten om at Meltzers sønn hadde ideen til flagget er blitt avvist av veksillologisk forskning.

I 1844 ble et unionsmerke innført i øvre hjørne nærmest stangen (kantonen) både i norske og svenske flagg. Merket kombinerte begge lands flaggfarger. Unionsmerket i flaggene gikk blant folk i begge land under navnet «Sildesalaten». Unionsflagget var i begynnelsen populært fordi det markerte likestilling mellom de to statene.

Unionsmerket ble brukt alene som et felles flagg for begge riker av diplomatiske representasjoner i utlandet. Men da hadde det alltid en langstrakt form med proporsjoner som unionsmerket i svenske flagg, og ikke den kvadratiske formen som det hadde i norske flagg.

Norske unionsflagg hadde den samme mørke blåfargen både i hovedflaggets kors og i de svenske delene av unionsmerket. Det var aldri mer enn én blåfarge i unionsflagget. Det samme gjaldt for svenske unionsflagg. Blåfargen i svenske flagg på 1800-tallet var mørkere enn nå, men kunne variere noe. Svenskene brukte alltid den samme blåfargen i de norske delene av unionsmerket, selv om den var lysere enn den offisielle norske.

Økende motstand mot unionen gjorde unionsmerket upopulært, og «det rene flagg» ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, og ble lovfestet uten kongelig sanksjon og innført 1. januar 1899 for handels- og nasjonalflagget samt statsflagget (med splitt og tunge). Orlogsflagget beholdt unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905. Image:Skandinavism.jpg|Skandinavismen som politisk visjon rundt 1850. Både det norske og svenske flagget har unionsmerket. Image:Krohg-17.mai.1893.jpg|Christian Krohgs maleri av 7. mai 1893 viser et norsk flagg uten «sildesalaten». Image:Unionsoppløsningen flagg.jpg|Postkort med flagg fra folkeavstemningen om unionsoppløsningen 1905 Image:Flaggborg 17mai.jpg|Flaggborg i 17.mai-tog i vår tid.

Se også

• Norges historie
• Norges riksvåpen
• Flagg

Eksterne lenker

• Lov om Norges Flag (1898) (Lovdata)
• Stortingets sider om flaggloven
• Flags Of The World: Norway
• "Det norske flagget fra middelalderen til det samiske flagget - UiB
• Rødt, hvitt og blått...eller? - fra forskning.no

Norge | Flagg

Национално знаме на Норвегия | Norská vlajka | Norges flag | Flagge Norwegens | Norra lipp | Flag of Norway | Bandera de Noruega | Drapeau de la Norvège | Bandiera norvegese | דגל נורבגיה | Norvegijos vėliava | Norvégia zászlaja | Vlag van Noorwegen | ノルウェーの国旗 | Det norske flagget | Flaga Norwegii | Bandeira da Noruega | Флаг Норвегии | Застава Норвешке | Norges flagga | 挪威国旗