Nordgermanske språk

Nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppe, og stammer fra et felles urnordisk språk. I dag er de forskjellige språkene norsk (bokmål/riksmål og nynorsk), svensk (også finlandsvensk), dansk, færøysk og islandsk. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et av de nordgermanske språk som sitt morsmål. De kalles noen ganger skandinaviske, særlig utenfor Norden, selv om dette er misvisende, da de skandinaviske språkene er kun norsk, dansk og svensk.

Blant de folkegrupper i Norden som ikke bruker et nordgermansk språk som morsmål er grønlenderne, samene og finnene. Det finnes også mindre folkegrupper som heller ikke bruker nordgermanske språk, her kan blant andre nevnes kvener, tatere og sigøynere. I det tyvende århundret har det også kommet en rekke andre folkegrupper til de nordiske land.

Inndeling

De nordiske språkene inndeles i to undergrupper:

vestnordiske språk som utgjøres av

østnordiske eller kontinentalnordiske språk som utgjøres av
- dansk
  - norsk bokmål/riksmål
- svensk (også finlandsvensk)

Slektskap

De nordgermanske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig vestgermanske og østgermanske språk. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for én gruppe under navn av den østgermanske. De viktigste overensstemmelsene mellom nord- og østgermanske språk er:

Urgermansk ww har blitt til ggw, f. eks. gammelisl. tryggue, got. triggwa, «tro».
jj har blitt til hhv. ggj og ddj, f. eks. gammelisl. tveggja, got. twaddjē, «to» (gen.).
Den gamle endelsen -t i 2. pers. preteritum indikativ har holdt seg (vestgerm. -i), f. eks. gammelisl. og got. gaft, «du ga».

Germanske språk

Gourt Home::Gourt :: Nordgermanske språk

Inndeling

Slektskap