Mitokondrielt DNA eller mtDNA er DNA som finnes i mitokondrier, som er en del av alle celler i kroppen. Mitokondrier sørger for energi (i form av adenosin trifosfat, også kalt ATP) til cellen og kan derfor godt kalles den enkelte celles kraftverk.

Mitokondria er nødvendig for bl.a. bevegelse, syntese av makromolekyler og opprettholdelse av cellers membranpotensiale. Mitokondrium inneholder sitt eget DNA (mtDNA); 100-10000 kopier av et dobbeltrådet sirkulært 16569 bp langt DNA molekyl som koder for 13 proteiner med sentral betydning for energiproduksjon (oksydativ fosforylering) og mitokondrienes eget proteinsynteseapparat (rRNA og tRNA). De langt fleste mitokondrielle proteiner må importeres fra cellens cytoplasma, og disse proteinene kodes for av gener som befinner seg i cellekjernen. Dette gjør at de fleste mitokondriesykdommer skyldes feil i kjerne-kodete gener.

mtDNA muterer som alt DNA og kan bare nedarves fra mor til avkom, fordi morens eggceller ødelegger mitochondria i hannens sperma når de befruktes. Det gjør det mulig å følge morslinjene tilbake i tid. Hver gang et mtDNA muterer oppstår det nemlig en ny type mtDNA. Mutasjonshastigheten i DNA regnes for å være forholdsvis konstant over tid. Det gir forskere en unik muligheter til å aldersbestemme levende organismer, f.eks. mennesker, hunder, kattedyr o.l., fordi muteringen i mitokondriene fungerer som en slags klokke. Desto mer ulikt DNA'et er mellom to individer, desto lenger tilbake i tid ligger en eventuell felles stammor.

Ny forskning skaper imidlertid tvil om denne hypotesen. Kraytsberg et al. har vist at mitochondrial rekombinasjon er mulig blant mennesker. (Science 304:981, Mai 2004, pubmed #15143273).

Genetikk | Kjemi | Biometri

Митохондриална ДНК | Mitochondriale DNA | Mitochondrial DNA | ADN mitocondrial | ADN mitochondrial | Mitochondriaal DNA | ミトコンドリアDNA | MtDNA | DNA mitocondrial | Mitokondriellt DNA