Monark er en regjerende statssjef i et monarki, f.eks. en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller prins. Monarkens stedsfortreder kalles regent.

De europeiske monarkenes makt og betydning

De fleste monarker har i dag en de facto symbolsk rolle; som et symbol på kontinuitet, selv om de juridisk sett har en meget stor makt i henhold til grunnlovene. Svært få av de vestlige monarkene har i dag anledning til å delta i partipolitikken, verken som debattant eller som stemmeberettighet. Men det finnes mange eksempler på at de vesteuropeiske monarkene har tatt opp viktige samfunnsproblemer over politiske nivå. Når de først ytrer seg utløser de også en debatt. I Norge skjer dette bl.a. i Kongens nyttårstale. Dette er antakelig den viktigste enkeltrollen til dagens monarker.

Kong Karl XVI Gustaf av Sverige har valgt en noe mer aktiv rolle som monark enn sin norske kollega. Kong Karl Gustaf har endog åpent kritisert sin regjering når han har ment det har vært på sin plass. Fra norsk side har den sterkeste tilsvarende kritikk kanskje vært da dronning Sonja etter tyveriet ved Munch-museet i 2004 sterkt antydet at sikkerheten hadde vært for dårlig.

Den betydelige politiske kunnskapen mange monarker er i besittelse av gir dem muligheter til å rådgi statsministeren og statsrådene i viktige situasjoner. Norges konge utpeker den nye regjeringssjefen etter den avgående statsministerens anbefaling. Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Kongen har videre iht. Grunnlovens §78 anledning å nekte å underskrive en ny lov, noe som kan utsette lovens ikrafttredelse betydelig ved at loven blir sendt tilbake til Odelstinget for ny behandling. Grunnlovens §79 sier at to påfølgende Storting må så stemme for loven for at den skal bli rettsgyldig uten Kongens samtykke. Kong Olav V benyttet seg av denne anledningen ved flere tilfeller.

I et konstitusjonelt monarki, som det norske, har kongen i henhold til Grunnloven den øverste og avgjørende makt i alle grunnleggende saker, men det er underforstått at det er kongens råd (Regjeringen) som skal utøve makten til daglig. Kongen skal ikke utøve regjeringsmakten, men kun godkjenne vedtakene, bortsett fra ved helt spesielle anledninger. Kong Haakon VII utøvde denne makten da Tyskland invaderte Norge i 1940 og da daværende regjeringssjef Johan Nygaardsvold i statsråd på Hamar var klar til å overgi seg. Dagen etter, den 10. april avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling.

Kongen har myndighet og ansvar for medlemmene av kongefamilien. Det er kongen personlig som tildeler prinser og prinsesser deres titler.

Monarki | Monarker

Monarch | Monarch | Monarque | 君主 | 군주 | Monarch | Monarcha | Monarca | Ông