Mennesket er jordens kognitivt høyest utviklede organisme.
Studiet av mennesket skjer både i naturvitenskapene (humanbiologi), samfunnsvitenskapene (antropologi) og medisin (inkl. psykologi).
Menneskets evolusjon og systematikk
Biologisk sett utgjør helheten av alle mennesker en
art.
Denne har av
Linné fått det
vitenskapelige navnet Homo sapiens (
latin: det tenkende mennesket).
Menneskets plass i naturen
Allerede Linné plasserte arten vår blant herredyrene (
primater).
Denne plasseringen har holdt stand også i lys av de siste cirka hundre års forskning.
Ifølge den
evolusjonære slektskapsforskningen er
sjimpansen og
gorillaen våre nærmeste nålevende slektninger.
Sammen med
orangutangen og
gibbonene utgjør disse artene
menneskeapene.
Dermed hører vi også med i bl.a. de følgende
systematiske gruppene:
aper,
primater,
pattedyr,
amniondyr,
virveldyr,
deuterostomier,
dyr,
opisthokonter og
eukaryoter.
Artens inndeling
Det eksisterer kun én nålevende
underart av mennesket, nåtidsmennesket
Homo sapiens sapiens.
Tidligere tiders antropologer har delt inn mennesket i flere raser, noe man i dag har gått bort fra (se menneskeraser).
Dette ikke for å benekte at det fins variasjon innenfor vår art, men mer pga. misbruk av rasebiologien, spesielt på 1900-tallet.
Veien til nåtidsmennesket
Inntil for omlag åtte millioner år siden delte vi vår
evolusjonære historie med
sjimpanser og
gorillaer.
Etter dette «skilte vi lag», dvs. at vi fikk en stamform som vi ikke deler med andre
menneskeaper.
Fossiler etter denne arten er ikke funnet, men vi kjenner til en del andre utdødde arter som står nærmere oss enn aper.
Noen av disse er utdødde sidegrener, som vil si at de ikke etterlot seg avkom som har overlevd til i dag.
Andre er våre direkte stamformer.
Disse er ikke i egentlig forstand «dødd ut» (fordi de jo har etterlatt seg avkom, nemlig oss), men har gjennomgått så store endringer at man ikke pleier å regne dem til vår art.
For mange av disse fossile artene er imidlertid statusen usikker.
Det vil si at man ikke med sikkerhet vet om de representerte en sidegren, eller om de kan ha bidratt med avkom til nåtidens menneskeart.
Noen av Australopithecus-artene, som levde for 4,21,2 millioner år siden, er f.eks. med sikkerhet sidegrener (bl.a. A. africanus og A. robustus), mens andre kan ha vært våre stamformer (bl.a. A. anamensis og A. afarensis).
Den første Homo-arten, Homo habilis, levde for ca. to millioner år siden.
Både denne og f.eks. Homo erectus regnes som våre stamformer.
Når det gjelder neandertal-mennesket (Homo neanderthalensis), er man imidlertid fortsatt usikker om denne representerte en sidegren eller ikke.
Den nyoppdagete Homo floresiensis regnes også som en sidegren.
Gjennom tidene har det vært flere teorier om det moderne menneskets opprinnelse. I dag ser det ut til å være mest støtte for at Homo sapiens ble utviklet på den afrikanske savannen for mellom 200 000 og 100 000 år siden. For omlag 80 000 år siden utvandret en mindre gruppe fra kontinentet, fortrengte de andre menneskeartene og befolket verden.
Den første representanten for nåtidsmennesket er Cro-Magnon-mennesket, oppkalt etter et funnsted i Frankrike. Der fant man de første restene etter disse menneskene i 1868. Cro-Magnon spredte seg trolig inn i Europa for omkring 40 000 år siden.
Menneskelige særtrekk
Mennesket er kjennetegnet ved en del egenskaper som er sjeldne eller fraværende blant andre dyr.
Det evolusjonære opphavet til disse egenskapene var knyttet til hverandre:
Tobent gange
Mens andre
menneskeaper fortsatte å leve et overveiende klatrende liv i trær, kom stamfedrene og -mødrene våre ned fra trærne og begynte å gå på to bein.
Dette resulterte bl.a. i
skjelettendringer i hoften, ryggen, beina og føttene.
Hender
SssPapier.jpg
Den oppreiste måten å bevege seg på frigjorde dessuten hendene.
Dette kan ha vært det steget i vår evolusjon som hadde størst effekt:
Hendene kunne spesialiseres på å gripe og utvikle en finmotorikk som hadde vært umulig ellers.
Hjernen
I tråd med våre formødres og -fedres økende kunstferdighet begynte også
hjernen å bli større og mer kompleks.
Det er fortsatt uavklart hva som satte i gang denne utviklingen, men hendene kan ha spilt en viktig rolle i dette.
Språk
Også
språkets utvikling må ses i sammenheng med hjernens.
Det er vanskelig å si hva som kom først.
Sannsynligvis skjedde det en
sam-evolusjon:
Hjernen gjorde det mulig å kommunisere mer kompliserte forhold, noe som i sin tur stilte nye krav til tenkning og hjernen.
Abstrakt tenkning
Vår evne til abstrakt tenkning har dermed sannsynligvis sitt opphav i språkbruk.
Mens språkbruk med sikkerhet var
adaptiv, kan evnen til abstrakt tenkning ha vært en «bieffekt» av denne ferdigheten.
Vanskelig fødsel
En stor hjerne krever et stort hode med et stort
kranium.
Samtidig er størrelsen på hodet begrenset hos en art som må
føde sitt avkom.
Menneskelige fødsler er vanskeligere, og forbundet med større fare for komplikasjoner enn det som er normalt for andre dyr.
Dette kommer av at menneskebarn blir født med såpass store hoder.
Stort større hoder er det ikke anatomisk mulig å føde.
Lang barndom
En tilpasning til fødselsproblemene et stort hode skaper, er at fødselen ble fremskyndt i tid.
Den menneskelige
graviditeten på ni måneder er veldig kort sammenlignet med andre
pattedyr.
Ut ifra størrelsen vår skulle man forvente at graviditeten varte ett år lenger.
Mennesket har m.a.o. «forskjøvet en del av fosterutviklingen ut av morskroppen».
Dette forklarer at mennesker er så hjelpesløse det første leveåret.
Men også ellers er barndommen veldig lang.
Evne til læring
Mennesket er kanskje naturens med «plastiske» eller «formbare» art.
Dette kan i sin tur være en konsekvens av den lange barndommen:
Barndommen er fasen for læring, og med vår lange barndom har mennesket en unik evne til læring.
Dette er bl.a. forutsetningen for utviklingen av
kultur.
Menneskets kropp
Mennesket har ca. 1,8 m²
hud, ca. 400
muskler, ca. 206
knokler, over 100 ledd, 90.000 km
blodårer samt 13 milliarder
nerveceller. Mennesket har 4-6 liter
blod som inneholder omtrent 25 billioner
røde blodlegemer.
Hjernen veier gjennomsnittlig 1350 gram. Mennesket har opp til 5 millioner hår.
Se menneskets anatomi for detaljer.
Skapelsesberetninger
Norrøn mytologi
I følge
norrøn mytologi og andre tilsvarende mytologier er mennesket skapt av gudene, for at gudene kan få offergaver av menneskene.
Mennesket har en sjel, liksom alt annet er besjelet. Både elver og steiner har kraftfulle viljer. De to kjønnene har hver sine arbeidsoppgaver, kjønnsroller, og er derfor i prinsippet likestilt.
Kristendom
Ifølge
Bibelen er mannen skapt i Guds bilde, og er derfor nærmest et guddommelig vesen som er herre over dyrene og kvinnene.
Hva som er spesielt med mennesket:
- Mennesket har en udødelig sjel, i motsetning til dyrene, som er ubesjelet i likhet med steiner. (Det hersker uenighet i spørsmålet om udødelig sjel. Mange kristne mener at både mennesker og dyr er sjeler, og at sjelen kan dø.)
- Fødselssmerter og menstruasjon anses som Guds straff til Eva for å ha forført Adam til å spise en frukt fra Kunnskapens Tre.
Mennesker
Manusia | Menneske | Mensch | Human | Homo | Homo sapiens | Homo sapiens | 사람 | Mens | 人間 | Człowiek | Människan | Tao