Koeh-062.jpg Manna er føden som i følge Mosebøkene ble gitt fra Gud til jødene i ørkenen på mirakuløst vis, manna fra himmelen. Isrealittene hadde tilgang på manna helt til de begynte å høste av jorden i sitt nye hjemland. Moderne historikere antar manna dreide seg om spiselige produkter fra diverse kaktussorter tilgjengelige i Sinai-ørkenen eller gresshopper som var tillatt å spise (kosher).

Manna brukes også som betegnelse på enhver gudegitt eller åndelig næring.

I Bibelen hører vi også senere om manna, som er nevnt iforbindelse med gavene til Jesusbarnet i Den Gyldne Legende . Manna utvinnes fra enkelte asketrearter Fraxinus ornelius, Fraxinus augustifolia etc. i det nordlige Sicilia, Castelbuno og Pollina. En lager snitt i stammen og la sevje renne ut. For å høste en viss mengde er det nødvendig å gjøre et snitt daglig, og ca. en gang i uken skrape fra stammen med spesielt utstyr. Fersk sevje har en fiolett farge og er bitter. Smaken blir søt etter stivning og fargen blir hvit innen en uke. Manna har vært brukt som avføringsmiddel av arabiske leger . Den har vært anbefalt mot forskjellige sykdommer i indre organer, i luftveiene og senere i slankekurer. Mange kreftpasienter brukte manna i håp om å bli helbredet.

Manna brukes idag som et mildt avføringsmiddel, særlig hos barn. Smaken er søtlig på grunn av høyt innhold av monosakkarider. Manna fra manna-ask inneholder opptil 50 % mannitol, hvorav navnet), og den lakserende effekten er vesentlig på grunn av osmotisk binding av vann i tarmen. Manna er et av innholdsstoffene i hamburgerte.

Eksterne lenker

• Jewish Encyclopedia: Manna
• Catholic Encyclopedia: Manna

Farmasi | urter | legemidler

Manna | Manna | מן | マナ | Manna | Manna | Mana