Månen

Bildet er tatt på circa 560 000 km (350 000 miles) avstand.]]

**Månen**
Baneparametre
[[Bilde:moon-galileo-color.jpg
Middel radius	384 400 km
Eksentrisitet	0,0549
Omløpstid	27 dager 7 timer 43,7 min
Inklinasjon	5,1454°
Er en naturlig satellitt til	Jorden
Fysiske parametere
Diameter ved ekvator	3 474,8 km
Overflatens areal	38 × 10⁶ km²
Masse	7,347673 × 10²² kg
Middeltetthet	3,344 g/cm³
Tyngdeakselerasjon ved ekvator	1,622 m/s², eller 0,165g
Rotasjonsperiode	27 dager 7 timer 43,7 min
Aksehelning	1,5424°
Albedo	0,12
Overflatens temperatur

min	middel	maks
40 K	250 K	396 K

Atmosfæreens egenskaper Atmosfærisk trykk 3 × 10^-13kPa Helium 25% Neon 25% Hydrogen 23% Argon 20% Metan
Ammoniakk
Karbondioksid sporstoffer Skorpens sammensetning Oksygen 43% Silisium 21% Aluminium 10% Kalsium 9% Jern 9% Magnesium 5% Titan 2% Nikkel 0,6% Natrium 0,3% Krom 0,2% Kalium 0,1% Mangan 0,1% Svovel 0,1% Fosfor 500 ppm Karbon 100 ppm Nitrogen 100 ppm Hydrogen 50 ppm Helium 20 ppm

Månen er jordens eneste naturlige satellitt. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som Luna (Latin for måne) for å skille den fra typebetegnelsen måne. Ordet måned kommer av måne.

Middelavstand fra månen til jorda er 384 403 kilometer. Månens diameter er 3 476 kilometer.

I 1969 var Neil Armstrong og Edwin (Buzz) Aldrin de første menneskene på månen.

Månens to sider

Moon-backside.jpg Månen vender alltid samme side mot jorden. Den siden vi kan se kalles «forsiden», mens den siden som vender vekk kalles «baksiden». På grunn av små variasjoner i banen rundt jorden kan vi likevel se ca. 59% av månens overflate fra jorden.

Forsiden er dekket av omkring 30 000 kratere med en diameter på over 1 kilometer. Månens største krater, og det største kjente krater i hele solsystemet er Sydpol-Aitkenbassenget. Dette krateret ligger på baksiden, nær sydpolen, og er omtrent 2240 km i diameter og 13 km dypt.

Månen og himmelkulen

I forhold til fiksstjernehimmelen foretar månen et fullt omløp på omkring fire uker - dette kalles månens sideriske omløpstid. I løpet av en time flytter månen seg et stykke på himmelen svarende til dens vinkelutstrekning sett fra jorden på omkring 0,5°.

Månen forblir alltid innenfor et bånd som kalles Dyrekretsen, som strekker seg omkring 8º på begge sider av ekliptika. Månen krysser ekliptika omtrent annen hver uke, dette skjer i månebanens såkalte knutepunkter. En betingelse for at sol- eller måneformørkelse kan inntreffe, er at månen befinner seg i nærheten av et knutepunkt. Tiden som forløper mellom to på hverandre følgende passaser av det oppstigende knutepunktet, kalles månens drakonitiske omløpstid.

Månens opprinnelse

En rekke teorier om månens opprinnelse har blitt fremkastet gjennom årenes løp, men den som for øyeblikket virker mest troverdig er teorien om en kollisjon mellom to planeter i solsystemets barndom for rundt 4,5 milliarder år siden. Den ene var jorda og den andre en hypotetisk planet ikke mindre enn Mars kalt Theia (denne planeten omtales også iblant som Orpheus). Ved sammenstøtet smeltet de to planetene sammen til en enkelt mens store mengder flytende materie sprutet ut fra jorden og ut i rommet. Noe ble trukket tilbake av gravitasjonen, men det meste endte opp i bane rundt jorda som en glødende ring av lava. Det tok imidlertid ikke lang tid før denne materien begynte å samle seg i en større enhet som ble det vi i dag kjenner som månen.

Myter

Tidligere trodde man at fullmånen kunne forårsake såkalt månesyke, og at følsomme mennesker lettere kunne tippe over i denne perioden.
En stund var man overbevist om at månens bakside var befolket av måneboere.

Hva vi vet om månen

I oldtiden var det i mange kulturer alminnelig å tro at månen døde hver natt, og steg ned i underverdenen. I andre kulturer trodde man at månen jaget solen og omvendt. I middelalderen mente noen at den var en «perfekt kule», og andre at det var hav på månen. Så sent som på 1200-tallet mente man at månen hadde en atmosfære, i det minste i populære science fiction fortellinger.

Som paralleller til betegnelsene geografi og geologi for studiet og beskrivelsen av jorden, snakker man om månens selenografi og selenologi (dannet av Selene, den greske månegudinnen).

Fakta om månen

Lunar libration with phase2.gif.]]

Månen er faktisk ikke rund, men er formet som et egg med en av endene pekende mot Jorden. Månen oppfattes allikevel som rund, ettersom den bestandig har samme side mot Jorden.
Månen fjerner seg med en fart på 3,8 centimeter i året fra Jorden. Da månen ble skapt skal avstanden til Jorden ha vært bare 22.530 kilometer, mens i dag er gjennomsnittlig avstand 384.400 kilometer.
Tidevannet skyldes at månen og solen med sin tyngdekraft trekker vannet i havet mot seg.

Kilder: SPACE.com og NASA

Se også

Eksterne lenker

Solsystemet | Måner

Gourt Home::Gourt :: Månen