Lusfluer (Hippoboscidae), er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera) utgjør tovingene (Diptera). Lusfluer er parasitter og lever av blod fra virveldyr, og er en litt spesiell familie av fluer og som skiller seg ut fra alle de andre fluer. De snylter på fugler og pattedyr, fem av artene er parasitter på fugl. De tre andre artene på pattedyr. Navnene sauelusflue, hestelusflue og hjortelusflue forteller om hvilke vertsdyr lusfluen er parasitt på. Begge kjønn suger blod. De lever i nærheten av skog. Det er 8 norske arter.

Liv og utvikling

---

Kroppen er flat, med sprikende, utstående bein, som har kraftige klamreføtter. Huden er kraftig og fargen er brunlig og noen ganger litt grønn.
Antennene ligger i en grop foran på det flate hodet og har bare ett eller to ledd med minst tre hårbørster.
Munnen kan trekkes inn i hodet, men den er framoverrettet og lang for at den skal kunne trenge gjennom huden til vertsdyret. Noen små palper (mandibler) finnes like ved munnen.
Vingene har sterke årer foran og svakere lengre bak. Sauelusfluen mangler helt vinger. Svalelusfluer har reduserte vinger, ubrukelige til å fly med. Hestelusfluen, Hjortelusfluen og de andre fuglelusfluene har velutviklede vinger og er flyvedyktige.

Larveutviklingen hos lusfluer er inne i bakkroppen til hunnen. Bare en larve utvikles om gangen, den er rund og ikke langstrakt. Alle lusfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Når den er fullvokst, fødes den og forpupper seg etter fødselen. Den faller da ned på bakken eller i fuglereiret, der den overvintrer i puppestadiet. Neste sommer klekkes puppen.

Systematisk inndeling / Norske arter

---

Det er 8 norske arter.

• Orden Tovinger (Diptera)
  • Gruppen Høyere fluer (Cyclorrhapha)
    • Gruppen Schizophora
      • Gruppen Calyptratae
        • Overfamilien Hippoboscoidea
          • Familien Lusfluer (Hippoboscidae) - Med 8 arter i Norge.
            • Hestelusfluen, Hippobosca equina Linnaeus, 1758 - tidligere ganske vanlig på hester men er nå nokså sjelden
            • Hjortelusfluen, Lipoptena cervi (Linnaeus, 1758), er 4,5 til 5 mm, og ble første gang påvist i Norge i 1983 på en elg, ved Halden i Østfold. Den har spredt seg nord- og vestover i Norge. Den suger blod av elg, rådyr og hjort. De voksne med vinger, flyr etter klekking i august - oktober. Etter at den har funnet et vertsdyr, kaster (biter eller knekker) den av seg vingene for å leve resten av livet på verten.
              Hjortelusfluen kan angripe mennesker og kan bli meget plagsom om den opptrer i stort antall. Den foretrekker hodet og særlig nakken hos mennesker. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Dersom den skulle stikke for å suge blod kan det blir et stygt stikkmerke, men den bærer ikke med seg farlige virus (sykdom).
            • Sauelusfluen, Melophagus ovinus (Linnaeus, 1758), er igrunn nokså harmløs for sauen, men ettersom den irriterer, klør ofte sauen seg, noe som medfører enda større sår. Dette kan bli betent eller angrepet av andre dyr, som spyfluer i slekten Lucilla sp.. Sauelusfluen er vingeløs og blir ofte, feilaktig, kalt for sauelus eller flått, på Vestlandet gjerne sauekrabbe.
            • Svalelusfluen, Stenepteryx hirundinis (Linnaeus, 1758) - med smale, noe reduserte vinger. Lever i svalereir.
            • Crataerina pallida (Olivier, 1811) - reduserte vinger, lever i reir av svaler og tårnseiler
            • Slekten Ornithomyia Latreille, 1802 med tre norske arter som lever i fuglereir og på fugler. Med fullstendige vinger.
              • Ornithomyia avicularia (Linnaeus, 1758)
              • Ornithomyia biloba Dufour, 1827
              • Ornithomyia chloropus Bergroth, 1901
          • Familien Flaggermusfluer (Nycteribiidae) - Bare 2 arter i Norge.

Eksterne lenker

---

• Tree of Life - Calyptratae (engelskspråklig)
• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.

Fluer

Hippoboscidae