Ludwig van Beethoven

Beethoven wiki.jpg Ludwig van Beethoven (født 16. desember 1770, død 26. mars 1827) var en tysk komponist og pianist.

Blant Beethovens mest kjente verker finner vi hans femte symfoni i c-moll, kalt Skjebnesymfonien, og den niende symfoni i d-moll. Men hans mest kjente verk (og et av de mest spilte pianostykker noensinne), er nok «Til Elise» (som mest sannsynligvis egentlig het «Til Therese»). Beethoven var en av wienerklassisismens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn.

Beethoven ble født i Bonn i fyrsterkebispedømmet Köln (Kurköln) i Tyskland, og fikk sin første musikalske undervisning av sin drikkfeldige far. Han la tidlig merke til guttens store musikalske talent, og fikk idéen om å drive ham fram som vidunderbarn etter Wolfgang Amadeus Mozarts mønster. Slik skulle familien tjene sårt tiltrengte penger. Fire år gammel fikk Beethoven undervisning i fiolin- og klaverspill, men denne opplæringen skal ha vært både uryddig og mangelfull.

Senere fikk han undervisning av en venn og kollega av faren, Pfeiffer. Han var en dyktig musiker, men også drikkfeldig, og undervisningen ble like skral som før. Siden var han elev av bestefarens gamle venn, hofforganist van der Eeden, og så av hans etterfølger Christian Neefe, som ble en faderlig venn for Beethoven. I 1792 bosatte han seg i Wien og ble Joseph Haydns elev.

Beethoven var ikke bare komponist; han var også en fremragende pianovirtuos. Hans komposisjoner vitner om store fingerferdigheter og han skal ha sagt om tredje sats i sin pianosonate nr. 14, den såkalte måneskinnssonaten, at ingen noensinne vil komme til å kunne spille den skikkelig.

Ludwig van Beethovens tidligere verker tilhører wienerklassisismen og har store likheter med Mozart og Haydns komposisjoner. Hans senere arbeider kan sies å være en overgang mellom wienerklassisismen og romantikken.

Beethoven led av en hørselsskade som stadig ble verre, og i 1818 var han blitt helt døv. Dette gikk hardt inn på ham, og han vurderte selvmord. Han fortsatte likevel, imponerende nok, å komponere, og hans sinnsstemning og frustrasjon har nok gjort verkene mer kraftfulle.

Beethovens musikk til Schillers ode «an die Freude» («til gleden», fra den 9. symfoni) ble i 2004 antatt som EUs nasjonalhymne.

En del av hans verk

Opus 2/1: Sonate nr. 1 i f-moll (1795)
Opus 2/2: Sonate nr. 2 i A-dur (1795)
Opus 2/3: Sonate nr. 3 (1795)
Opus 7: Sonate nr. 4 i Ess-dur (1797)
Opus 10/1: Sonate nr. 5 i c-moll (1798)
Opus 10/2: Sonate nr. 6 i F-dur (1798)
Opus 10, no. 3: Sonate nr. 7 i D-dur (1798)
Opus 13: Sonate nr. 8 i c-moll, «Pathetique» (1798)
Opus 14/1: Sonate nr. 9 i E-dur (1798)
Opus 14/2: Sonate nr. 10 i G-dur (1798)
Opus 22: Sonate nr. 11 i B-dur (1800)
Opus 26: Sonate nr. 12 i Ass-dur (1801)
Opus 27/1: Sonate nr. 13 in Ess-dur (1801)
Opus 27/2: Sonate nr. 14 i ciss-moll, «Måneskinnsonaten» (1801)
Opus 28: Sonate nr. 15 i D-dur, «Pastoralesonaten» (1801)
Opus 31/1: Sonate nr. 16 i G-dur (1802)
Opus 31/2: Sonate nr. 17 i d-moll, «Stormen» (1802)
Opus 31/3: Sonate nr. 18 i Ess-dur (1802)
Opus 49/1: Sonate nr. 19 i g-moll (1796)
Opus 49/2: Sonate nr. 20 i G-dur (1796)
Opus 53: Sonate nr. 21 i C-dur «Waldstein» (1803)
Opus 54: Sonate nr. 22 i F-dur (1804)
Opus 57: Sonate nr. 23 i f-moll «Appassionata» (1804)
Opus 78: Sonate nr. 24 i Fiss-dur (1809)
Opus 79: Sonate nr. 25 i G-dur (1809)
Opus 81a: Sonate nr. 26 i Ess-dur «Les adieux/Lebewohl» (1810)
Opus 90: Sonate nr. 27 i e-moll (1814)
Opus 101: Sonate nr. 28 i A-dur (1816)
Opus 106: Sonate nr. 29 i B-dur «Hammerklavier» (1819)
Opus 109: Sonate nr. 30 i E-dur (1820)
Opus 110: Sonate nr. 31 i Ass-dur (1821)
Opus 111: Sonate nr. 32 i c-moll (1822)

Eksterne lenker

Gourt Home::Gourt :: Ludwig van Beethoven

En del av hans verk

Eksterne lenker