Litauen

Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er en stat som ligger ved Østersjøen og grenser til Latvia i nord, Hviterussland i øst og Polen og Russlands Kaliningrad oblast i sør.

Historie

Litauen er kjent fra 1009. Storhertugdømmet Litauen var et av Europas største land på 1400-tallet. I 1569 ble Lublinunionen undertegnet, og Polen og Litauen ble forent i Den polsk-litauiske realunion. Fra 1795 til 1918 var Litauen underlagt Russland.

Under første verdenskrig kom området under tysk kontroll, og under tysk innflytelse erklærte den 11. desember 1917 Kongedømmet Litauen seg uavhengig av Russland med hertug Wilhelm av Urach, greve av Württemberg, som konge under navnet Mindaugas II av Litauen. Litauen ble erklært som et selvstendig land 16. februar 1918. Landet endret forfatning til republikk 2. november samme år. Etter at Polen omkring 1920 okkuperte Vilnius-området ble Kaunas midlertidig hovedstad.

PBW June 1920.png

15. juni 1940 ble landet okkupert av Sovjetunionen, men fikk Vilnius-området tilbake «som plaster på såret». Etter Tysklands angrep i juni 1941 og tilbaketog i oktober 1944, fortsatte den militære litauiske motgangskampen mot Sovjetunionen helt frem til 1953. Den siste uniformerte litauiske soldat ble drept i Birzai så sent som i 1967. Den ulovlige sovjetiske okkupasjonen varte til august 1991. Derfor nektet Litauens president i 2005 å delta på 60-årsmarkeringen i Moskva for freden i 1945.

Nasjonaldag: 16. februar. Det var dagen det litauiske råd erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i 1918. Andre viktige dager er 11. mars (uavhengighetserklæringen i 1990 fra den sovjetiske okkupasjonen) og 6. juli (kong Mindaugas' kroningsdag i 1253).

Politikk

Lovgivende forsamling: Seimas.
Styreform: Parlamentarisk republikk.
Litauen har en enkammeret nasjonalforsamling (Seimas) med 141 representanter som blir valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av i direkte valg for perioder på fem år. Presidenten utnevner Statsministeren som utpeker sin regjering som må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Presidenten har hovedansvaret for Litauens utenrikspolitikk.

Helt siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 har medlemskap i internasjonale fora stått fremst i både innenriks- og utenrikspolitikken. Litauen er blitt medlem av bl.a. De forente nasjoner, Den Nordatlantiske Forsvarsalliansen og Den Europeiske Union (fra 1.5.04). Litauen deltar også i Det baltiske råd og Østersjørådet.

Geografi

Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.

Litauen grenser til følgende land:

Latvia (landgrense: 610 km)
Hviterussland (landgrense: 724 km)
Polen (landgrense: 110 km)
Russland (Kaliningrad fylke) (landgrense: 303 km)

Sjøgrense i Østersjøen: 99 km.

Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)
Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen.
Største innsjø: Druksciai 44,79 km².
Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %.
Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.

Største byer

Tall fra 1. januar 2004

Vilnius: 541 082
Kaunas: 368 913
Klaipėda: 190187
Šiauliai: 131 181
Panevėžys: 117 593
Alytus: 70 717
Marijampolė: 70 305
Mažeikiai: 66 773
Kėdainiai: 65 049
Telšiai: 56 735

Fylker

-	Lietuvos apskritys.png

Litauen er inndelt i 10 fylker (lit. «apskritys») og 60 kommuner. Innbyggertall i fylkene fra 1. januar 2004:

Alytus fylke: 184 807
Kaunas fylke: 691 445
Klaipeda fylke: 383 250
Marijampole fylke: 186 736
Panevezys fylke: 295 161
Siauliai fylke: 364 076
Taurage fylke: 132 729
Telsiai fylke: 178 141
Utena fylke: 181 113
Vilnius fylke: 848 399

Litauen på tvers

Litauen består av følgende landskap:

Lavlandet ved kysten,
Høylandet i Samogitia,
Lavlandet ved Venta i innlandet,
Høylandet i Suduva,
Høylandet i Dzukia,
Høylandet i Auksjtaitia,
Slettene i sørøst,
Høylandet på strekken Švencionys-Narocius og Ašmena.

Økonomi

Utdypende artikkel: Litauens økonomi

Demografi

[[Bilde:Baltiske stammer 400-1000 e Kr.png|thumb| Baltiske folkegrupper omkring dagens Litauen ca. 400-1000 e.Kr.]] Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere baltiske stammer som f.eks. jotvingerne, gammelprøysserne og selerne. Av befolkningen idag er 82% litauere, 8% russere og 6% polakker. Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5% av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at fra 1994-2004 hadde 13% av landets arbeidsføre befolkning, 278.000 personer, emigrert.

Landet har ingen statskirke, men den Den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende.

BNP pr. person: USD 8400.

Endringer i befolkningens størrelse 1994-2006

Litauens befolkning har gått ned med over 200 000 innbyggere de siste ti årene. Man regner med at 13% av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen øker kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. (Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)

1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006
3671,3	3643,0	3615,2	3588,0	3562,3	3536,4	3512,1	3487,0	3475,6	3462,5	3445,8	3425,5	3403,2

Kultur

Helligdager

Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag: 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag 1918 (nasjonaldag)), 11. mars (Uavhengighetsdag 1990), 2. påskedag, 1. mai (Arbeidets dag), 24. juni (St. Hans/Jonsok), 6. juli (Nasjonens dag), 1. november (Allehelgensdag) og 1. og 2. juledag.

Se også

Eksterne lenker

Litauens fylker'''	Flag of Lithuania.svg
Alytus fylke

Litauen | Land i Europa | EU-land | NATO-land

Gourt Home::Gourt :: Litauen