Legevendelrot

Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en plante i vendelrotfamilien. Den kan bli 50–150 cm høy. De små rosa blomstene sitter i kroner, bladene er finnete og sitter parvis, og rotstokken er sterkt forgrenet.

Planten vokser i tempererte områder i Europa og Asia. Den foretrekker fuktig mark, og vokser så høyt som 2000 moh. Den er ikke vanlig i Norge, men finnes på Østlandet og i Hordaland.

Legevendelrot er kjent for sin beroligende og søvnfremmende effekt. Den beroligende virkningen har vært kjent siden oldtiden. Da ble urten kalt «phou», noe som sannsynligvis skyldes den ubehagelige lukten legevendelroten gir fra seg. «Phou» eller «fy» er det folk uvilkårlig sier når de lukter på tørket legevendelrot. Ifølge folketroen kunne urten vende alt vondt til godt, og den svenske botanikeren og legen Linné kalte den derfor «wenderot».

Det er rotstokken som brukes i naturmedisinen. Roten tørkes grundig ved en temperatur på max 40 grader og blir deretter malt. Smaken er søtlig og litt bitter.

Den inneholder to aktive stoffer. Det ene er en eterisk olje som bl.a. inneholder vendelsyre. Det andre består av fettbundne valepotriater, eddiksyre og andre syrer. Begge oljene virker beroligende.

Legevendelrot brukes på flere måter, her er noen eksempler:

Te: Hell 2,5 dl kokende vann over 1-2 teskjeer tørket, pulverisert rot. La det trekke i 5 minutter. Virkningen forsterkes hvis du tilsetter lindeblomst eller humle.

Til barn: Legg 100 gram rotbiter i en liten pose av bomull og heng den i badevannet. Godt råd til urolige barn.

I badevannet: Ha 100 gram legevendelrot i 1 liter kaldt vann, og la det stå og trekke i 10-12 timer. Sil av og hell væsken i badevannet. Bad med legevendelrot er avslappende for musklene og lindrer spenninger i nakke og skulder.

Virkestoffene utvikles best hvis roten tørkes og lagres i 1 år. Før roten brukes, skal den støtes til pulver i en morter. 1 teskje pulver holder til en kopp te.

Vendelrotfamilien

Gourt Home::Gourt :: Legevendelrot