Lascaux

Lascaux.jpg Lascaux er navnet på et gods ved Montignac i Dordogne i Frankrike der fire gutter i 1940 fant en hule som viser hulemalerier som er 15 –17 000 år gamle.

Lascaux er en kolle formet av kalkstein fra den yngre kritt-tiden, og hulen skiller seg ut fra andre grotter i området ved at den er dyp og «tørr». Takket være et lag med leire har ikke vann klart å trenge inn gjennom den porøse bergarten, noe som har vernet veggmaleriene i tiden fram til de ble oppdaget.

Oppdagelsen

12. september 1940 var Marcel Ravidat, Jacques Marsal, Georges Agnel og Simon Coencas på tur i skogen ved Lascaux da hunden deres oppdaget noe rart ved roten av et eiketre som var falt ned. Guttene skjønte at det var en hule, og med en lampe kunne de utforske de første maleriene. Senere ble en lærer koblet inn og han tok kontakt med Abbed Hénri Breuil som var den ledende forskeren innen forhistorie i Frankrike. Han kunne erklære funnet som ekte, og karakteriserte senere det såkalte «okserommet» som «den eldre steinalders sixtinske kapell».

Tolking av hulemaleriene

Abbed Breuil mente maleri i huler som Lascaux i stor grad var uttrykk for jaktmagi; ved å avbilde dyret trodde man at man fikk makt over det. Dette var en oppfatning som hadde stor utbredelse, og som stemte overens med det en alt kjente til av magi i «primitive» samfunn. Streker ble tolket som piler eller spyd som jegerne forsøkte å felle dyrene med, men kritikerne av denne oppfatningen viste til at de flest dyrefigurene i forskjellige huler ikke så i det hele tatt skadd ut. I Lascaux ble det funnet mye reinsdyrbein, men ingen reinsdyr er avbildet på veggene.

På 1950- og 1960-tallet fremmet Annette Laming-Emperaire og André Leroi-Gourhan strukturalistiske tolkinger av hulemaleriene. Denne tilnærmingen hentet mye inspirasjon fra antropologen Claude Lévi-Strauss, og hans analyse av myter som organiserte omkring binære opposisjoner. Dette innebar at en så på hulemaleriene som planlagte komposisjoner der de ulike figurene er plasserte ut fra verdensoppfatningar som vi i dag ikke kan kjenne. Vi kan likevel finne et mønster for hvordan maleriene har blitt komponert. Ifølge disse tolkingene sto ofte hester og ibuxer (antiloper) i en opposisjon til bisoner og okser i de ulike hulene. De siste representerte det feminine, mens de første representerte det maskuline i komposisjonen. De strukturalistiske tolkingene har sidn den tid blitt kritiserte for å være baserte på for vilkårlige inndelinger i forhold til hvilke figurer som står i opposisjon til hverandre og ikke. Senere forskning har likevel til en viss grad bygget på strukturalistenes arbeid.

Å besøke hulen

Hulen ble åpnet for besøk etter 2. verdenskrig, men ble stengt igjen i 1963 fordi bildene hadde begynt å ta skade. Det viste seg at karbondioksyden fra over tusen besøkende hver dag fikk bildene til å forsvinne. Dampen fra pusten deres førte også til at det begynte å vokse alger inne i hulen som også truet bildene. Fremdeles må grotten kontrolleres daglig for å overvåke tilstanden til maleriene.

I 1983 ble det åpnet en «faksimile», eller kopi, av grotten kalt Lascaux II. Kunstnere brukte ti år på å lage denne kopien så lik den originale som mulig. De forsøkte også å etterligne både teknikk og malingen som de opprinnelige huleboerne kunne ha brukt.

Eksterne lenker

Frankrikes geografi | Arkeologi

Gourt Home::Gourt :: Lascaux

Oppdagelsen

Tolking av hulemaleriene

Å besøke hulen

Eksterne lenker