article

Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold. Den oppløste substansen kalles løsningsstoff og den oppløsende væsken (vanligvis til stede i mer enn rikelig mengde) kalles løsemiddelet. Til sammen utgjør disse en løsning. Prosessen kalles oppløsning, eller hydrering dersom løsemiddelet er vann.

En løsning i ekvilibrium som ikke kan holde på mer av løsningsstoffet sies å være mettet. En løsnings ekvilibrium er i hovedsak avhengig av temperatur. Den maksimale ekvilibriumsmengden av løsningsstoff som normalt kan oppløses per mengde av løsemiddel er løseligheten til løsningsstoffet i det løsemidlet. Det uttrykkes ofte om en maksimums-konsentrasjon av en mettet løsning. Løseligheten av en substans oppløst i en annen avgjøres av intermolekylære krefter mellom løsemiddel og løsningsstoff, temperatur, endringen i entropi som adfølger oppløsningen, tilstedeværelse og mengde av andre substanser, og av og til trykk eller partialtrykk av en løsningsgass.

Løselighetskonstanter blir brukt til å beskrive mettede løsninger av ioniske forbindelser av relativt lav løselighet (se Løselighetsekvilibrium). For salter er løselighetskonstanten lik løselighet i vanndige løsninger eller den maksimale mengde av saltet som kan oppløses. Løselighetskonstanten er et særtilfelle av en ekvilibriumkonstant. Den beskriver balansen mellom oppløst salt og uoppløst salt. Løselighetskonstanten er og anvendelig (dvs. nyttig) for fellingsreaksjon som er det motsatte av oppløsningsreaksjon. Som med andre ekvilibriumkonstanter kan temperatur påvirke løselighetskonstantens numeriske verdi. Selv om løsninger gjerne anses å være faste stoffer som blandes ut i væsker, kan to hvilke som helst aggregatstilstander blandes og kalles en løsning. kullsyreholdig mineralvann er en løsning av en gass i en væske, hydrogen (en gass) kan oppløses i palladium (fast stoff), og rustrfritt stål er en løsning av et fast stoff i et annet fast stoff (kalt en legering). Ftalater oppløses i plastikkstoffer og virker plastifiserende.

Ved særskilte betingelser kan løsninger holde mer av et løsningsstoff enn løsemidlet normalt kan oppløse. Dette kalles overmetning.

løsemidler blir vanligvis karakterisert som polare eller nonpolare. Den generelle tommelfingerreglen er «likt oppløser likt». Dette betyr at polare løsemidler vill oppløse ioniske forbindelser og kovalente forbindelser som ioniserer, mens nonpolare løsemidler vil oppløse nonpolare kovalente forbindelser. For eksempel vil vanlig bordsalt, en ionisk forbindelse, oppløses i vann, men ikke i etanol.

Vann og nonpolare løsemidler er ublandbare (immiscible), dvs. de danner ikke homogene blandinger med deler seg i to distinkte faser eller danner melkeaktige emulsjoner.

Løselighet av bindingstype i vann


Denne tabellen gir en viss indikasjon av hvordan typen av kjemisk binding relaterer til løselighet i vann.

-
Bindingstype Løselighet i vann Eksempel
-
ionisk mest løselig Se under
-
metallisk uløselig Fe
-
med mindre de reagerer med vann K
-
polar kovalent løselig hvis den har H-bindinger glukose
-
løselig etter reaksjon HCl
-
ellers uløselig eter
-
non-polar kovalent mest løselig benzen
-
enkelte noe løselig O2
-
kovalent matrise uløselig diamant

Løselighet av ioniske forbindelser i vann


Denne tabellen presenterer en oversikt over løselighet av salter i vann.

-
Løselig Uløselig
-
Gruppe 1 og NH4+- forbindelser Karbonater (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser)
-
nitrater sulfitter (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser)
-
acetater (etanoater) fosfater (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser)
-
klorider, bromider og jodider (unntatt Ag+, Pb2+, Cu+ og Hg22+) hydroksider og oksider (unntatt Gruppe 1, NH4+, Ba2+, Sr2+ og Ca2+)
-
sulfater (unntatt Ag+, Pb2+, Ba2+, Sr2+ og Ca2+) sulfider (unntatt Gruppe 1, Gruppe 2 og NH4+-forbindelser)

Se også


Netttilgjengelig analyse


ALOGPS interaktiv utregning av vanndig løselighet for forbindelser ved Virtual Computational Chemistry Laboratory

Kjemi

Lösungsmittel | Solubility | Solubilidad | Soluble | Oldhatóság | Rozpuszczalność

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Løselighet".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld