Kunst kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser.

Betydningen av og hensikten med kunst har variert svært gjennom tidene. Definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert. Kunstuttrykket er imidlertid alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og samtidig av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.

Etymologi og flere betydninger

---

Ordet kommer fra tysk og betyde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på vidt forskjellige felter. Med denne betydningen brukes ordet særlig i sammenstillinger som for eksempel ingeniørkunst, kokekunst, krigskunst eller legekunst. Brukt aleine mener en i dag som oftest estetiske kulturuttrykk og -disipliner som billedkunst, arkitektur, brukskunst og så videre. Men ordet dekker også den kunstneriske aktiviteten og det konkrete kunstverket eller produktet. Litteratur, film, musikk og dans omfattes også av kunstbegrepet, selv om ikke alle konkrete verk anses å holde et kunsterisk nivå. Ordet «kunst» uten videre presisering omfatter særlig billedkunst.

I noen grad brukes begrepet billedkunst som en direkte oversettelse av det engelske visual art. Innholdet i begrepene er imildertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har en utøvende kunst som kommer fra performing art.

Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning. Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst.

Mange fremholder at kunsten er subjektiv og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes objektivt. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almenngyldige og der de varierer fra et individ til det neste.

Kunstbegrepet

---

Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonsprosessen mellom kunstner, kunstverk og betrakter. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av.

En kan dele inn teoriene i:

1. Imitasjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten
2. Uttrykks eller ekspresjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverk
3. Opplevelses og resepsjonsteorier som tar for seg forholdet mellom kunstverk og betrakter
4. Modernistiske og formalistiske teorier som er forholdet til kunstverket alene.

Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre.

Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av vikeligheten. Men det som oppfattes som virkelighet kan variere fra den himmelske virkelighet til den materielle og sansebare, og fra den ideelle virkelighet til den sosiale.

Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser. Dette er en form for kunstnerens størknede bevissthet.

Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan og være å provosere og rokke ved konvensjonelle oppfatninger.

Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkelgheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse.

Boris Pasternak beskrivelse av kunst

---

Kunst kan også fremkomme i en definisjon av kunst. Slik kan skillet mellom det overfladiske, akademiske (lærde) kunstsyn som vil rubrisere og rasjonalisere kunsten på bekostning av en absolutt forståelse av kunst som noumen og ontologisk dybdeindikator, opplevd som en katartisk spissformulering, tydeliggjøres i en stor kunstners litterære uttrykk. Nobelprisvinneren Boris Pasternak lar sin Dr. Zhivago drøfte kunstbegrepet:

''«Jeg har lenge vært av den oppfatning at kunst ikke er noe vidt område med en uoverskuelig mengde begreper og vidtforgrente fenomener, men tvert imot noe snevert og konsentrert, et prinsipp som inngår i ethvert kunstverk, en kraft som har funnet anvendelse i det eller en sannhet som er blitt satt i relieff ved det. Og jeg har aldri betraktet kunsten som en form, men snarere som en hemmelighetsfull, skjult bestanddel av innholdet. For meg er det klart som dagen, jeg føler det med hver eneste fiber i min kropp, men hvordan skal jeg få klart uttrykt og formulert denne tanken?

''«Et kunstverk kan tale til oss på mange måter ved sitt emne, sitt tankeinnhold, sine personer. Men aller mest taler det til oss ved det som det inneholder i seg av kunst. Leseren rystes langt mere av det kunstneriske element i Dostojevskijs ‘Raskolnikov’ enn av selve Raskolnikovs forbrytelse.

''«Den primitive kunst, den egyptiske, den greske, vår egen kunst – alt sammen er sikkert i det store og hele den samme kunsten årtusenene nedigjennom. En kan si det er en slags idé, et utsagn om livet så altomfattende at det ikke kan deles opp i enkelte ord. Og om bare en liten dråpe av denne kraften inngår i et verk av mere komplisert sammensetning, så vil denne tilsetningen av kunst veie mere enn alt det andre, den vil bli selve verkets kjerne, dets hjerte og dets sjel.»

Kanskje kan en la en slik mektig betraktning over kunstens innerste vesen anspore oss til å skjelne mellom det som i sannhet er kunst og det som bare etterligner denne kunsten – det kunstige.

Kunstens former og disipliner

---

Det er en lang rekke kunstformer og displiner. Vanligst er å dele opp etter etter kunstuttrykk eller kunstverkets beskaffenhet.

Det har vært vanlig å dele kunsten opp i:

Arkitektur

Arkitektur er kunsten og vitenskapen om bygningskonstruksjon.

Arkitektur - Byplanlegging - Hagekunst

Bilde

Bilde bruker flaten som medium.

Bilde - Maleri - Tegning - Grafikk - Kollasje - Mosaikk - Glassmaleri - Illuminert manuskript - Codex - Graffiti - Fotografi - Film - Lyskunst - Video- og datakunst - Tegneseriekunst

Skulptur

En skulptur er et tredimensjonalt kunstverk av enhver type. Skulptur - Relieff - Installasjon - Readymade - Tekstilkunst

I moderne kunstforståelse kan det være vanselig å ha faste skillelinjer mellom de forskjellige uttrykksformene.

Kunsthistorie

---

Kunsthistorie kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag.

Kunsthistorie - Kunsthistoriske perioder - Arkitektoniske perioder Stilhistorie

Referanse

---

Se også

---

• Visual art
• Performing art
• Billedkunst
• Litteratur
• Musikk
• Dans
• Kitsch

Eksterne lenker

---

• Om kunstbegrepet i Pax Leksikon (dansk tekst)
• Immanuel Kant om kunst 1790 (engelsk tekst)
• Kunstweb: Epoker i billedkunsten

Litteratur

---

• Danbolt, Gunnar, Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst Oslo 2002, ISBN 82-7935-046-2

Kunst | Kultur

فن | Arte | Arte | Мастацтва | Umjetnost | Arz | Изкуство | Art | Umění | Arte | Kunst | Kunst | Kunst | Τέχνη | Art | Arte | Arto | Arte | هنر | Art | Keunst | Art | Ealaín | Arte | 예술 | कला | Umjetnost | Arto | Seni | Arte | Аивад | Arte | אמנות | ხელოვნება | Art | Usanifu | Huner | Arte | Ars | Konscht | Menas | Kuns | Művészet | Уметност | Toi | Seni | Toltecayotl | Kunst | 芸術 | Arte | Kunst | Kunst | Sztuka | Arte | Artă | Искусство | Arti | Arti | Art | Umenie | Umetnost | Уметност | Umetnost | Taide | Konst | ศิลปะ | Nghệ thuật | Sanat | קונסט | Mens | 艺术