Kultur; av latin colere eller cultura, som betyr å dyrke, bearbeide eller kultivere.
Begrepet er uhyre vanskelig å definere da det har oppstått en rekke forskjellige måter å tolke det på. I 1952 fant forskere hele 164 forskjellige definisjoner av kultur brukt i engelsk litteratur.
Det er nå vanlig å definere kultur på tre forskjellige måter:
1) Det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturbegrepet
Det forutsetter at det fins en kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgått en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i naturen i overført betydning til å betegne det alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet
2) Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep
Ideer, normer og verdier i ulike samfunn må forstås på disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstående kvalitativ målestokk. En idealistisk samfunnsvitenskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen:
Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon.
En materialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen: Med kultur forstår vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, idéer, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom læring og tilpassing.
3) Det utvidete eller kulturpolitiske kulturbegrepet Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen til en sosial elite. Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest som det leves.
=Historikk=
Den første definisjonen skriver seg primært fra romersk humanisme. Æren for å ha flyttet "Cultura" fra den faktiske dyrkningen av jorda til å bety dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftest retorikeren Marcus Tullius Cicero. Han definerte "Cultura Animi" - "dyrkingen av sjelen". Romerne hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking av gudene - et ord vi i dag kjenner som kultus. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i det greske ordet paideia, som har et vidt spekter av betydninger fra allmenn dannelse til barneoppdragelse. Dette ordet finner en ofte hos filosofen Platon.
Da renessansen kom, tok renessansehumanistene fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og natur. Rousseau definerte kultur som "utviklet natur". Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, og pedagogen Comenius sammenlignet lærerens rolle med gartnerens.
Gottfried Wilhelm Herder definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at alle nasjoner (altså folkegrupper) besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet "folkekultur", som skulle komme til å stå sentralt i nasjonalromantikken. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken om nasjonalstaten på 1700-tallet.
Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra Tyskland og romantikken der. I Frankrike snakket man primært om sivilisasjon, ikke om kultur. I Norge står også begrepet dannelse sentralt i denne sammenhengen. Victor Hugo skriver riktignok "Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av".
I dag snakkes det også om helkultur og delkulturer. Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur, drikkekultur, barnekultur, folkekultur, idrettskultur, finkultur, etc. I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om "kulturproduksjon". På samme vis kan en skille mellom å "ha kultur" eller å "være kultur".
I alle tilfelle er kulturbegrepet gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egen kulturhistorie.
Cultura | ثقافة | Cultura | Культура | সংস্কৃতি | Cultura | Kultur | Kultur | Πολιτισμός (αρχαιολογία) | Culture | Kulturo | Cultura | Kultura | Kulttuuri | Culture | Kultuer | תרבות | Kultura | Kultúra | Cultura | Kulturo | Cultura | 文化 | 문화 | Çand | Kultura | Kultūra | Културэ | Cultura | Kultur | Hastangi | Cultuur | Kultur | Kultura | Cultura | Cultură | Культура | Culture | Kultura | Култура | Kultur | Kultura | Mädäniät | Культура | Văn hóa | 文化 | Bûn-hoà