Krutt er et stoff som brenner svært hurtig og brukes som drivstoff i skytevåpen. Det finnes to typer, svartkrutt og røykfritt krutt.
Krutt består av trekull, svovel og salpeter. I antikken var man godt kjent med egenskapene til svovel og trekull. I Europa blir imidlertid ikke egenskapene til salpeter dokumentert før Robert Bacon og Albertus Magnus. Omkring 1248 beskriver Bacon i sin bok «De Secretis Operibus Artis et Naturae» en indirekte formel på svartkrutt. Videre i hans bok «Opus Majus» fra 1268 gis oppskriften for å lage kinaputter. Albertus Magnus beskriver i en bok han skrev før han døde i 1280 en oppskrift på en kruttype for å lage «flyvende flammer» (raketter og fyrverkeri).
Men i Europa regnes munken Berthold Schwarz i Freiburg som opphavsmannen til kruttet slik vi kjenner det. I europeisk sammenheng vil kruttets historie til våpenbruk starter fra omkring år 1310 og var det eneste praktiske sprengstoffet fram til slutten på 1800-tallet. I dag brukes det mest til fyrverkeri.
I begynnelsen var kruttet ikke blandet optimalt, og salpeteret var ikke rent, men på 1600-tallet nådde man tett på nåtidens optimale blandingsforhold: 75% salpeter, 10% svovel og 15% trekull.
Střelný prach | Krudt | Schwarzpulver | Gunpowder | Pólvora | 火薬 | buskruit | Proch | %C4%8Crni smodnik | Ruuti | Krut