article

Kristiansund er en bykommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med omlag 17.000 innbyggere. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune, og øst for Talgsjøen ligger Aure. Den grenser i sør til Frei kommune.

Byen ligger ut mot havet på tre øyer som har et areal på 22 km². Den fikk offisiell bystatus den 29. juni 1742 under navnet Christianssund.

Kommunens tusenårssted er Gjenreisningsbyen.

Geografi

Kristiansund består av fire «land», eller øyer;

  • Nordlandet er den største. På denne øya er Kristiansunds høyeste fjell, Kvernberget. Her ligger Nordlandet kirke.
  • Kirkelandet er den nest største, og blir betegnet som egen øy, selv om den henger sammen med Gomalandet. Kirkelandet kirke ligger her.
  • Innlandet er den minste øya i Kristiansund.
  • Gomalandet henger sammen med Kirkelandet.

Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Kirkelandet er landfast med Gomalandet. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de fire øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum er i ferd med å vokse fram på Nordlandet, bl.a. med et stort kjøpesenter.

Øya Grip som ligger nord for byen er også en del av Kristiansund kommune.

Kommunegrenser

1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Mindre kommuner ble slått sammen til større enheter. Fiskeværet Grip, landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. De deler av øya Nordlandet som ikke hadde bymessig bebyggelse hørte tidligere til Bremsnes kommune (Averøy) men ble fra 1.1.1964 overført til Kristiansund.

Fra 1.januar 2008 vil kommunene Kristiandsund og Frei bli slått sammen til en kommune etter folkeavstemning.

Kommunikasjon

Kristiansund har en usedvanlig god havn sentralt plassert i forhold til skipsleia langs norskekysten og denne er grunnlaget for byens lokalisering, og byens egentlige sentrum. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.

Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.

Til nabokommunene Averøy og Aure går det bilferge. Under Bremsnesfjorden til Averøy skal det nå anlegges undersjøisk tunnel som fortsettelse av Atlanterhavsveien, anleggsstart var i 2006.

Byen har flyplass, med navn etter fjellet like ved, Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Herfra er det flyforbindelse til Oslo lufthavn, Gardermoen, flere ganger daglig. Kvernberget har helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken.

Fra Kristiansund er det bussforbindelse bl.a. til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal og Molde.

Kristiansund var lenge den eneste norske by uten fast veiforbindelse til riksveinettet. Befolkningen i byen var avhengig av ferge for å komme til fastlandet, og befolkningen i store deler av Nordmøre var avhengige av ferge eller båt for å komme seg til byen. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne KRIFAST åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.

Historie

Den første nordmann kan ha vært en kristiansunder, påståes det. Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde, folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.

Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens. Havna i Lille-Fosen må ha blitt brukt så lenge det har vært trafikk langs kysten, også i middelalderen. Fosna gård i bydelen Vågen regnes for å være byens vugge. På denne tiden var det fiskeværet Grip som var tettstedet på ytre Nordmøre.

På 1600-tallet utviklet det seg en lite tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Her opprettet staten tollstasjon for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre.Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, et sted med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer.

I 1690-åra brakte nederlenderen Jappe Ippe med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp. Skotten John Ramsay overtok etter Ippe. Klippfiskproduksjon ble på 1700-tallet en stor virksomhet. «Alle» fikk jobbe på «bergan». Båtene kom inn fra havet med saltet fisk som måtte vaskes. Etterpå skulle fisken fraktes til ny salting og stabling oppe på bergene. Fisken ble nå liggende i press ca to uker for at saltlaken skulle renne av.

Den 29. juni 1742 fikk ladestedet bystatus og nytt navn, Kristiansund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en foregangsby, særlig på fiskehandel. Dette trakk mange utlendinger til byen, spesielt britiske. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbanen. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført enorme rikdommer

Midt på 1800-tallet utviklet klippfiskproduksjonen slik at byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser, til denne trafikken. Markedet ble etterhvert også utvidet. Byens klippfiskkjøpmenn ble velstående på denne tiden, en av dem ble regnet som Norges rikeste mann på slutten av 1800-tallet, nemlig Nicolai H. Knudtzon.

Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger.

I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Det meste av den gamle trebebyggelsen ble ruiner. Under krigen startet gjenreisingen, og Kristiansund er en by med markant gjenreisningsarkitektur, dominert av Kaibakken, en bred gate som forbinder kaiene med øvre bydel.

Kjente kristiansundere

DanceWithAStranger.jpg]]

Klippfiskkjerringa.jpg

Maskot

I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, tegnet av Grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore B. Skjølsvik, og avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.

Diverse

I 1876 ble sundbåtene opprettet i Kristiansund. Dette er en fergebåt som frakter passasjerer mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift. Båten tar omkring 40 personer, og er blitt et populært transportmiddel i Kristiansund.

Den lokale avisen heter Tidens Krav.

1. Januar 2008 vil Frei kommune bli slått sammen med Kristiansund etter at dette ble vedtatt i folkeavastemming i de to kommunene. I Kristiansund ble resultatet 95,5% ja-stemmer og 4,5% nei-stemmer, i Frei var holdningen mer lunken, og flertallet for sammenslåing forholdsvis knapt.

Kristiansund har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan.

Eksterne lenker

Kristiansund | Byer i Møre og Romsdal | Kommuner i Møre og Romsdal | Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal

Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund | Kristiansund kommun

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Kristiansund".

Home Page • arts • business • computers • games • health • hospitals • home • kids & teens • news • physicians • recreation• reference • regional • science • shopping • society • sports • world