Fonetisk sett er en konsonant en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel t og v er konsonanter, mens a og o ikke er det.

Fonologisk sett, derimot, er hovedregelen at en konsonant ikke er stavingsbærende. På det grunnlaget kan en si at n på norsk som regel er en konsonant. Den norske j-en uttales i mange varianter av norsk akkurat som en kort i, som er en vokal. Men likevel regnes den for en konsonant (eller i noen tilfeller for en halvvokal), siden den ikke er stavingsbærende.

Fonologi

Kensonenn | Consonant | Konsonant | Konsonant | Consonant | Consonante | Konsonanto | Consonne | 닿소리 | व्यंजन | Konsonanto | Konsonan | Samhljóð | Consonante | עיצור | Kessonenn | Molelisi | Medeklinker | 子音 | Konsonant | Spółgłoska | Consoante | Consoană | Konsonantti | Konsonant | พยัญชนะ | Cossoune | 辅音