En kommune (landkommune) eller bykommune (kommune som inneholder en by med kjøpstadsrettigheter) er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker. Det ledes av formannskapet og det folkevalgte kommunestyret.
I Norge er kommunen (tidligere primærkommunen) den laveste administrative inndelingen. Mellomnivået er fylkeskommune, mens staten er det høyeste nivået. Kommunestyrer velges direkte hvert 4. år og består ved lov av mellom 13 og 85 representanter.
En kommune kan inndeles i bydeler eller roder.
En kommunes utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndeliger i sokn (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom.
Betegnelsen «kommune» (herred/herad) ble innført med Matrikkellovene som kom i 1853 og erstattet «formannskapsdistrikt».
Undernasjonale områder | Kommuner
Община | Kommune | Gemeinde | Municipality | Municipio | komunumo | Concello | Kunta | Commune | Kotamadya | Sveitarfélag | Gemeente (bestuur) | Kommune | Município | občina | kommun