Klima

Når man snakker om et steds klima, menes stedets gjennomsnittsvær, som oftest beregnet ut i fra en 30-års-periode. Vitenskapen som studerer klima heter klimatologi.

Ordet klima kommer opprinnelig fra gresk κλίνειν (klinein), som betyr å helle, fordi jordens helning i forhold til solinnstrålingen (dvs. breddegraden) er en av de viktigste faktorene som bestemmer klimaet. Jo lavere breddegrad (jo nærmere ekvator) desto mer solinnstråling og høyere temperatur. En annen viktig faktor er havstrømmene som transporterer varmen fra solen vekk fra ekvator. Uten disse ville temperaturen på våre breddegrader ha vært betydelig lavere enn de er i dag. I tillegg vil høyde over havet, distribusjonen av land- og havmasser, fjellkjeder m.m. påvirke klimaet.

Begrepet klima brukes på ulike romlige skalaer: Man kan således snakke om både jordens klima som helhet («globalt gjennomsnittsvær») og om et lands eller en bys klima. En enkel metode for å beskrive et steds klima er å bruke klimanormaler. Også f.eks. den gjennomsnittlige temperaturen og luftfuktigheten under en enkelt busk kan refereres til som dette spesifikke stedets klima (se mikroklima).

Inndeling av jordens klima

Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper. En første grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og lufttrykkforhold skiller mellom fire hovedklimasoner:

En annen mye brukt inndeling, som også tar hensyn til nedbørsmengden, er Köppens klimaklassifikasjon:

A  tropisk regnklima (monsun-, regnskogs- og savanneklima),
B  tørt (arid) klima (steppe- og ørkenklima),
C  varmtemperert klima (bl.a. middelhavsklima),
D  kaldtemperert (borealt) klima,
E  polarklima (glasial- og tundraklima).

Innenfor disse sonene skiller man i tillegg ofte mellom kontinentalt (innlands-) klima og maritimt (kyst-) klima.

Se også

Eksterne lenker

Köppens system

Klima

Gourt Home::Gourt :: Klima

Inndeling av jordens klima

Se også

Eksterne lenker